Feliz Navidad av Selma Lønning Aarø - lettlest og underholdende

 

«Et halvt år fra nå kommer mamma til å snu seg en siste gang i vaskeromsdøren, som for å sjekke om hun har glemt noe, en ren refleks bare – og det har hun.                                                                                              

Hun har glemt alt. « 

Jeg har stått lenge i ventekø for å låne (jule)romanen Feliz Navidad av Selma Lønning Aarø som ble utgitt i 2024. Derfor tok jeg like godt med meg et eksemplar på hurtiglån (10 dager) sist jeg var på biblioteket og innleverte bøker. 

Feliz Navidad er lettlest. Den er ikke spektakulær på noen som helst måte. En familie som reiser til Spania for å feire jul. Foreldre, barn og besteforeldre. Besteforeldrene er en dement mormor og en sliten morfar med pinnekjøtt i kofferten. En roman med hendelser som fikk meg til å le og kjenne på tristhet. Og irritasjon over hovedpersonen Saga. Akkurat som livet. 

Noen smakebiter fra romanen

«Mamma ser seg rundt på flyplassen med store, fuktige øyne. Det kommer stemmer fra alle kanter. Selv om hun hører dårlig, virker det som om stemmene plager henne, gjør henne urolig. Det røde håret er i uorden og ved hårrøttene er det en tjukk grå stripe med ettervekst som sprenger seg gjennom hodebunnen som en grå elv av aske.

Jeg prøver å tenke på hvordan mamma så ut da hun ennå brukte rød leppestift hver gang hun forlot huset, og farget etterveksten hos den faste frisøren som hadde gått i klassen min på barneskolen, hun som alltid sa at mamma var fantastisk, at hun hadde så mye omsorg i seg.

Nå har mamma tydeligvis sluttet å gå til frisøren, og det er bare én av mange forandringer.» 

Det mangler ikke på advarsler, blant annet fra Ingrid som er lege:

«— Du må tenke deg nøye om. Det er et stort ansvar å ha med mammaen din. Hun kan gå inn i akutt delirium, hun kan forsvinne. Det blir veldig mye på deg. Snakk i alle fall med faren din. Bli enig med ham om hvilke regler som gjelder, og sørg for at hun får en sånn GPS! sa hun på telefonen samme kveld som alt ble bestemt.

Jeg sa at jeg hadde tenkt, at mamma skulle få GPS, at dette kanskje var den siste julen vi fikk sammen, den siste julen mamma kom til å huske noe av. At alle ville at hun skulle være med. Ungene — og Knut også.

— Vil ikke Knut være sammen med sine egne foreldre i år, da? Var det ikke det han sa i fjor?

— Det kan jeg ikke huske, sa jeg.

Jeg merket hvor lett jeg kunne lyve for mine nærmeste -e helt uanstrengt. Jeg løy om hva jeg ville og ikke ville, om hvor jeg var og ikke var. Jeg løy for ungene, jeg løy for Knut.

— Vil du at jeg skal skrive ut Sobril, i tilfelle moren din blir psykotisk? Eller i tilfelle du blir det?

Hun lo og jeg takket ja, samtidig som jeg prøvde å avdramatisere.

— Hun er jo ikke så dårlig heller, da, bare litt glemsom. Det kan jo skje alle i den alderen.»

Forlagets omtale:

Saga og familien reiser til Spania med pinnekjøtt og håp om en perfekt julefeiring i kofferten. Allerede ved ankomst melder utfordringene seg. Var det riktig å ta med den demente moren til utlandet, hvor selger de egentlig kålrabi i Spania – og hva driver ektemannen Knut med når han sier han er på løpetur? Etter hvert som julaften nærmer seg, blir det klart for Saga at mangel på kålrabi er det minste av hennes problemer. Livet slik hun kjenner det, faller sammen, samtidig som familien krever sitt.

Feliz Navidad er en sår, men like fullt morsom roman om å være kvinne midt i livet, om hormonelle tenåringsbarn, en svikefull ektemann og en mor som forsvinner. Ikke minst handler den om hvem vi blir når det virkelig røyner på.

Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø - en roman om Anna Munch

Anna Munch var besatt av Knut Hamsun. Jeg ble besatt av å lese videre etter å ha lest første side i romanen Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø. Besatt i den forstand at jeg synes det var en slukebok; jeg hadde problemer med å ta pauser fra lesingen. Jeg har lånt utgaven jeg har lest av biblioteket.

Forventningene var der etter at jeg så forfatteren ble intervjuet om romanen i bokprogrammet til Brenner tidligere i høst. De ble innfridd. Både i bokprogrammet og i etterordet forteller forfatteren hvorfor boken, utgitt i 2016, ble en roman, og ikke en biografi:

«Min første tanke var å skrive en biografi om Anna Munch, men det viste seg raskt at kildematerialet inneholdt for mange hull til det. Av kildemateriale finnes det først og fremst brev skrevet av Anna Munch til en rekke av datidens kulturpersonligheter. Men mens jeg har mange brev, bøker og andre kilder som viser hvordan Anna Munch så på sine omgivelser, har jeg, bortsett fra Hamsuns biografer, så godt som ingen kilder som vi ser hvordan omverdenen så på henne.

Resultatet ble altså en roman, som jeg har forsøkt å legge tett opp til virkeligheten. Hullene i historien har jeg fylt med hendelser jeg anser for å være sannsynlige.»

Anna Cathrine Dahl ble født i 1856 og døde i 1932. Faren var lege og senere medisinaldirektør. Anna var førstefødt og moren fødte tilsammen tolv barn. I 1883 møter Anna Ragnvald Munch. De gifter seg, flytter til Trondheim og får datteren Signe.

Det går ikke bra med ekteskapet. Anna ønsker å skrive og det gjør hun. Får utgitt bøker. Mot ektemannens vilje. Han har ikke tro på kvinnelig åndsarbeid og tåler ingen form for kvinnelig overlegenhet. Men det største problemet er ektemannens raseri; han kan bli sint for bagateller.

I 1891 hører Anna Munch et foredrag av Knut Hamsun:

«Anna har lest referatene fra Knut Hamsuns foredragsrekke i Kristiania. Om hvordan Ibsen har blitt kalt en dilettant, enda han satt på første rad, bare noen skritt fra talerstolen, sammen med en ung pianistinne og i selskap med med ekteparet Grieg.

Han skuffer henne ikke. Og enten folk er enige eller uenige med ham, så etterlater denne Knut Hamsun salen i en oppildnet stemning. Noen er fra seg av begeistring, andre synes det er noe nymotens tull, at han er en uforskammet oppkomling som umulig kan ha lært særlig nye latin slik som han uttaler ordene. Han anerkjenner verken Shakespeare, Zola eller Maupassant fullt ut. Og mot «de fire store» er han nådeløs, frakjenner Ibsen enhver litterær evne, men vedgår at Bjørnson kan ha sine øyeblikk.

Anna har sittet helt stille og kjent hvordan ordene hans griper tak i nakkehårene hennes. Hun er nesten svimmel av undring og begeistring.

Anna stopper ikke engang utenfor, der folk samler seg i høyrøstede klynger. Hun går sporenstreks hjem og skriver et brev til Knut Hamsun. Det han tenker, har hun også tenkt. Og mer enn en gang har hun kjent viktigheten av hans litterære sjeleliv. Av de dionysiske dimensjonene som også Nietzsche snakker om. Menneskene trenger denne nye litteraturen. Selv har hun riktignok hatt stor glede av Ibsens skikkelser, men la gå. De virker statiske og gammeldagse nå. Han har ødelagt dem for henne.

Fortsatt i ekstase, for blekket har tørket, ber hun piken poste brevet. Det er det første brevet hun skriver i en slik sinnstilstand. Ennå vet hun det ikke, men det skal bli flere.»

Mer skal ikke jeg røpe. Romanen er interessant og spennende. Formen som er valgt, at fortellerstemmen er datteren Signe, likte jeg godt. Og ikke minst; at den etterlater seg mange spørsmål for denne leser. En skikkelig godbit av en bok var Hennes Løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø.

Forlaget Cappelen Damm beskriver innholdet slik:

«I april 1897 kunne man lese i Verdens Gang at Knut Hamsun anmeldte forfatteren Anna Munch til politiet og forlangte hennes mentale tilstand undersøkt. Bakgrunnen var at det den våren hadde blitt spredd en rekke anonyme brev som svertet ham. Hamsun var overbevist om at brevene kom fra henne. Dette danner utgangspunktet for en helt særegen kunstnerroman: En tragisk, intens og hittil ukjent historie om å være kvinne og kunstner. Den vekker et glemt forfatterskap til live, og kaster nytt lys over norgeshistoriens mest omdiskuterte forfatter.»