Egentlig
behøver vi ikke lese boka Gi aldri opp
om håndballspilleren Heidi Løke. For den beskjeden gir hun til oss med sitt kroppsspråk.
Heide er en fighter. Et forbilde for
mange treningsvillige unge som ikke alltid får uttelling for treningen de
legger for dagen.
I innlegget
Boken på
vent - Gi aldri opp har jeg fortalt bakgrunnen for at jeg har lest boka om
Heidi Løke
I Gi aldri opp forteller Heidi om sitt liv
fra hun ble født i 1982 til 1.oktober 2012 da hun oppholder seg i Ungarn og
spiller for den ungarske håndballklubben Győr. Og om de menneskene som har betydd mye
for henne og lagt grunnlag for at hun er en god håndballspiller. Og den som
betyr mest for Heidi er sønnen Alexander. Og hvordan det er og hva som kreves for å være en håndballspiller i verdenstoppen.
Heidi vokste opp i en søskenflokk på syv. En aktiv og trygg oppvekst sammen med mor, far og søsken i Løke-huset i Sandefjord. Og med besteforeldre i nærheten. Foreldre som hadde et mål, at barna skulle ha det godt. Broren Frank og søsteren Lise er også håndballspillere. Hun beskriver sine «hyss» som barn og tenåring. Heidi hadde også et ungdomsopprør der hun trosset seg til å flytte hjemmefra og sammen med kjæresten.
Hun var ti
år da hun begynte å spille håndball. Heidi var ingen barnestjerne som broren
Frank. Det var etter hun kom til håndballklubben Gjerpen at grunnlaget for den
spilleren hun skulle bli ble lagt. Og det var her hun traff pappa'n til sønnen Alexander,
treneren for Gjerpen Leif Gautestad, og ble gravid. De reiste etterhvert til
Aalborg, Heidi som spiller og Leif som trener.
Fra Aalborg
gikk turen til Larvik HK. Klubben hadde dårlig økonomi og Heidi gikk ned 50 % i
lønn etter overgangen til Larvik. I 2010 gikk Heidi og Leif fra hverandre, en
vond avgjørelse å ta. Men det gikk bra, det kom ut av prosessen som gode
venner.
Heidi ble etter
hvert kjæreste med Larviks trener Karl Erik Bøhn. Heidi bestemte seg etter
hvert for å inngå kontrakt med Győr. Men en ting glemte hun å fortelle Larvik
HK. Karl Erik ble med til Ungarn for å signere kontrakten. Det endte med at Karl
Erik ble oppsagt og i boka forteller Heidi sin versjon om den vonde tida. Karl
Erik ble med til Ungarn som trener for det ungarske landslaget.
Heidi debuterte
på det norske landslaget i 2006. Hun har
blitt europamester, verdensmester, olympisk mester og kåret til verdens beste
spiller i 2011.
Vil du vite
mer, les boka. En enkel bok i sin
form. Men den forteller om en treningsglad jente som har hatt sine oppturer og
nedturer, og som har turt å satse. Men også liker å dele sin erfaring med unge
håndballspillere på håndballskole – fra side 156:
«For ikke noe gleder meg mer, ikke
noe inspirerer meg mer, enn å være sammen med barn og tenåringer som elsker å
spille håndball. Jeg er et forbilde for dem. Men egentlig er det motsatt. Jeg
ser opp til dem. Jeg trenger dem. Når jeg lærer bort det jeg kan om håndball,
da lærer de meg hvem jeg er, hvem jeg har vært og hvem jeg fortsatt vil være.
Jeg får kontakt med jenta i meg selv. Hun som spilte håndball fordi alle andre
gjorde det. Hun som ikke var så god. Hun som ville bli god. Hun som fant ut at trening
var den beste måten å bli god på.»
Et privat
bilde da fra Pamplona der Heidi var med å vinne Champions League med Larvik HK
i 2010.
