Det er et
enormt utvalg av krimbøker. Når den norske kongen av krim utgir bøker,
opplever jeg det nesten som spam. Istedenfor å revet med, har det motsatt
effekt på meg, jeg blir unødvendig skeptisk. Det var jeg også da jeg fikk spørsmål fra Liv
Forlag om å motta et leseeksemplar av romanen Lille
Linerle av Myriam H. Bjerkli. En ukjent forfatter og et ukjent forlag før
jeg leste romanen.
Lille Linerle
var en positiv overraskelse. Jeg ble revet med fra første til siste side av
handlingen i romanen på 383 sider utgitt i 2017. Det som jeg hang med opp i som
jeg opplevde trakk ned var lite i den store sammenheng. Jeg tenkte på det der
og da, men når jeg leste videre var det glemt. Romanen Lille Linerle bør fenge mange lesere.
Handlingen
foregår i Vestfold. Mari er syv år og bor sammen med moren Sissel i en
sommerhytte ved sjøen. Det er over to år siden Mari har hatt kontakt med faren.
Moren har et forhold til Petter som er advokat. Det var på restauranten hun
jobber at hun første gang møtte Petter. Han ga henne rikelig med tips og et
visittkort. Sissel kontaktet han og de har innledet et forhold. Mari liker ikke
Petter.
Den dagen Mari
forsvinner har Sissel og Petter seg en hyrdestund på soverommet. Mari er kledd
for å være ute. De sovner og når de våkner er Mari forsvunnet. Når de ikke
finner henne blir politiet kontaktet. Det er grunnlag for å anta at hun er
druknet. Det de ikke vet er at Mari er blitt med en mann som hun først tror er
faren. En person som har vonde hensikter.
Det er skremmende
å lese denne romanen. Samtidig synes jeg forfatteren klarer å ikke gjøre det
for mørkt og dystert ved at hun ikke er for detaljert. For mange detaljer kunne
lett gjort denne romanen for rå, og slike bøker er ikke noe for meg. Handlingen
er vond nok å forholde seg til som den er. Troverdig? Absolutt! Med de kriminalsaker som har vært
opp gjennom årene overgår virkeligheten fiksjonen. Og som i slike saker stiller
jeg meg spørsmål under lesingen rundt hvordan Sissel håndterer forsvinningen,
hvor lett hun lar seg påvirke av Petter og politiets etterforskning. At jeg
synes denne romanen er skremmende har også å gjøre med sistnevnte. Lille Linerle er en roman som jeg kommer
til å huske.
«Sju år gamle Mari leker på stranda
utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av
den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den
ordentlige pappaen hennes - som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har
på natt- bordet - en dag skal komme på besøk.
– Pappa? Er det deg?
Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke
stort mer enn et lite håpefullt pust. Han nikket, bøyde seg ned og åpnet armene.
– Ja, lille Linerle, selvfølgelig er det meg. Kom til pappa.
Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir holdt fanget av usle menn. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger. Kunne det samme skjedd i Kodal, det fredelige, lille tettstedet rett utenfor Sandefjord?»
– Pappa? Er det deg?
Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke
stort mer enn et lite håpefullt pust. Han nikket, bøyde seg ned og åpnet armene.
– Ja, lille Linerle, selvfølgelig er det meg. Kom til pappa.
Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir holdt fanget av usle menn. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger. Kunne det samme skjedd i Kodal, det fredelige, lille tettstedet rett utenfor Sandefjord?»
Denne står på vent i bokhylla og skal snart leses :)
SvarSlettJeg krysser fingrene for at du liker boken :)
Slett