Det er en
del år siden jeg kjøpte og leste Den
store boken om Knerten for datteren min. Boken inneholder åtte bøker om
Lillebror og Knerten skrevet av Anne-Cath. Vestly. Etter at jeg hadde lest
boken for henne, måtte faren lese den om igjen. Boken er å anbefale for de som
ønsker gode lesestunder sammen med barn og barnebarn.
I boken
leste jeg og skrev om i innlegget:
Skriver Kaja
Nordengen under temaet Den kreative hjernen:
«Knerten? Det var et fint navn! Det
er akkurat det du heter. Du skal være kameraten min, for det er ikke noen andre
her. Jeg og deg, vi er venner», sa Lillebror da han fant en rot som så akkurat
ut som et lite menneske. I Anne-Cath. Vestlis barnefortellinger kommer flere
millioner år med evolusjon av den menneskelige hjernen til uttrykk. Det er
nemlig akkurat kreativitet og forestillingsevne som skiller oss fra alle andre
arter. Sjimpansene finner ingen pinne som likner en sjimpanse og begynner å
leke med den, og delfiner finner ikke steiner på havbunnen som blir deres
fantasivenn. Vi er mennesker fordi vi har fantasi.
Når du finner på noe nytt på egen hånd,
er du kreativ. For å være kreativ, må du være kritisk, selektiv og generelt
intelligent. Du behøver imidlertid ikke å ha skolens høyeste IQ for å lykkes
kunstnerisk; det holder lenge å ha en gjennomsnittlig menneskelig hjerne. Det
er popartens far, Andy Warhol, med en IQ på 86, et levende eksempel på. Hjernen
var hjelper oss, som jeg har vært inne på, med å filtrere vekk en masse
inntrykk som vi blir bombardert med, for det når bevisstheten var. Å fokusere
på umiddelbare oppgaver er avgjørende i dagliglivet, men for å bli kreativ, må
du åpne opp for inntrykk og minner som ikke umiddelbart ser nyttige ut. Denne
prosessen hjelper deg med a kople sammen ting som ellers ikke har noe med
hverandre å gjøre.»
I boken om
Lillebror og Knerten er en del av tegningene fargelagt. Her er Lillebror hos
den andre kameraten sin, den gamle snekkeren. Knerten er med og gir klar beskjed
om at han ikke vil lakkes slik storebror Philip mener han skal. Den gamle
snekkeren er enig med Knerten, han foreslår at Knerten kan oljes, for da er de
helt sikker på at Knerten vil holde seg. Og slik blir det;
I flere år flere
ganger om dagen har jeg gått forbi naboens garasje der disse stubbene står.
Plutselig en da så jeg Knerten eller en slektning til Knerten.
Bokklubben,
der jeg kjøpte boken – beskriver den slik:
«Alt om Knerten og Lillebror Knerten
har både armer og ben og hode og ser akkurat ut som et lite menneske. Han er
fin å ha for Lillebror, og Lillebrors fantasi får hjelp av Knerten hele tiden.
Knerten er en av Anne-Cath. Vestlys mest elskede figurer. Til sammen er det
blitt 8 bøker om ham og Lillebror. I denne vakre gaveboka finner du alle
fortellingene om dem. Tegningene av Knerten er fargelagt for første gang. Vi
møter Lillebror utenfor det nye huset sitt ved landeveien og heldigvis fant han
Knerten. Det er så mange slags kamerater bare man får øye på dem og alle går
ikke nødvendigvis på to eller fire ben og er såkalt levende. Knerten er fin å
ha for Lillebror, men når storebror Phillip er hjemme, da kommer Knerten ofte
bort i huset sitt. På Gampetreff blir Lillebror kjent med Vesla - også kalt
Prinsessen - og Lille-Bjørn, han som også dukker opp i Guro-bøkene og bøkene om
Ellen Andrea. I Bessby kjenner han Magnus og Ivar, og det er de tre som lager Knertenklubben.Den
store boken om Knerten inviterer til lesestunder for små og store!
Så supert at de laget en samlede-Knerten-utgave! Jeg ser den er fortsatt i salg, så vi får håpe mange fanger boktipset... Barn av i dag har godt av den type "saktegående" og lun/koselig litteratur...
SvarSlettJeg har nydelige minner om Knerten. Både Anne-Kath. på radioen og at pappa leste bøkene for meg. Og så har jeg selv lest dem for barn.
Det morsomste minne fra egen høytlesing var da jeg leste for en av skoleklassene mine. Vi hadde lest en eller flere av bøkene, og så skulle vi begynne på "Knerten gifter seg". Elevene fikk latterkrampe da jeg viste fram boken og sa tittelen. Alle måtte få se boken på nært hold, så jeg måtte gå rundt med den. Det tok en god stund før det var roet ned, og vi kunne begynne å lese... Kjempemorsomt, jeg kooooooste meg over at en bok kunne gjøre sånt inntrykk...
;-)
Hilsen Brit (Alice in W.-damen)