Monica Isakstuen: Vær snill med dyrene

Kort innpå en mandag kveld:

Fint til jul er budskapet fra Kid Interiør. Det blir ikke jul uten sirupssnipper er reklamen fra Melange. I reklamepausen imens jeg ser på Hus til salgs Australia. Mørket utenfor er knugende selv om vi forsøker å lyse opp med lys inne og ute. I Australia skinner solen alltid eller... Uansett, det riktige programmet å se på etter å ha hatt et dypdykk i Monika Isakstuens roman Vær snill med dyrene. Vondt å tenke på at noen har det så tungt som romanen beskriver. 

Romanen er på 208 sider med korte kapitler utgitt i 2016. Monika Isakstuen fikk nettopp Brageprisen for romanen og jeg har sitert juryens begrunnelse nedenfor:

«Med et presist språk  og en leken form løftes et aktuelt tema opp i lyset med Monica Isakstuens bok. Vær snill med dyrene er en bok om Karen, hennes datter, en skilsmisse og livet med barnefordelingen som følger i kjølvannet. For det er her, i tiden etter oppløsningen, Isakstuen finner drivkraften til sin bok. «Hvordan skrur man av og hvordan skrur man på «, spør Karen seg i møte med den nye hverdagen, der hun bare halve tiden får være mor til sin datter – noe som hittil har vært hele hennes identitet. Med en språklig utforskning som nærmer seg punktromanen, får vi innblikk i et rikholdig spill av sinnsstemninger og erfaringer som ofte strider mot både forventning og fornuft. Ved hjelp av ironi og en språklig formidlet sviktende logikk utvider hun vår forståelse av hvordan en slik oppsplittende situasjon kan erfares. Isakstuens overraskende sammenstillinger og usammenhengende resonnement får leseren til å undres over morens situasjon. Den språklige fremstillingen utvider historien, løfter det opp fra hverdagen og viser det frem for oss gjennom en linse av korthugde formuleringer og insisterende gjentagelser. Forfatteren lykkes med å åpne opp til større rom og nye måter å snakke på om erfaringer av oppbrudd og splittelse med sin finskårne, undrende og overraskende prosa.»

Jeg synes romanen var god, men vond å lese. Trist. Bra at noen skriver bøker om et vanskelig tema. 

Boken har jeg har jeg lånt biblioteket, og det er flere som står i kø for å låne den. Den skal derfor leveres tilbake i morgen etter jobb. Nå skal jeg forlyste meg med en mer lystbetont aktivitet – 71 grader Nord. Før det blir boms i loppekassa.

Tiden forlag beskriver romanen slik:

«En liten familie på tre er i oppløsning. De klarte det ikke. Karen klarte det ikke. Koret av stemmer melder seg, fra venninner til familieterapeuter, med ord som skal hjelpe: Delt bosted. Mekling. Fordeling. Tilknytning. Forutsigbar adferd. Transitt-fase. Barn er robuste skapninger. Karen lytter til dem, slik en moderne kvinne skal, samtidig som alt i henne gjør opprør. Nei, barnet er mitt. Det er jeg som er dets mor. Det finnes ingenting moderne ved meg.

Likevel kommer spørsmålene: I hvilken grad er rollen som mamma knyttet til det å være familie? Er datteren fortsatt hennes når hun er hos faren? Hvis man er mor den ene uken, hva er man i den andre?

Vær snill med dyrene er en rå, akutt og opprivende roman om å befinne seg i ruinene av et ekteskap sammen med den man bryr seg om aller mest - annenhver uke.»