Sigrun Slapgard: Maleren - en roman om Anders C. Svarstad

Helt tilfeldig ble jeg gjort oppmerksom på romanen til Sigrun Slapgard: Maleren. En veldig god bok synes jeg etter å ha lest den. 

Romanens tema er livet til maleren Anders Castus Svarstad (1869 – 1943).

Svarstad ble kjent med Sigrid Undset under et opphold i Roma i 1909. Han var på dette tidspunktet gift og hadde tre små barn. Svarstad og Undset innledet et forhold som medførte at han skilte seg fra Ragna og giftet seg med Undset som han fikk tre barn med. Undset flyttet fra Svarstad da hun var gravid med deres tredje barn, og hun skilte seg fra han i 1924 etter at hun ble katolikk. Sitat fra boken – det er 1928 og Undset har fått Nobelprisen i litteratur:

«Det sto svart på hvitt og lyste mot ham i avisen. Hvordan hun hadde beskrevet sitt liv med ham.

I 1912 ble jeg i Belgia gift med den norske maler A.C.

Svarstad. Da jeg i 1924 ble opptatt i den katolske kirke,

måtte imidlertid dette ekteskap oppløses idet han tidligere

var skilt fra en dame som enda er i live. Vi har tre barn. Siden

1919 bar jeg vært bosatt på Lillebammer.

Så kort kan det sies.»

Jeg har vært helt oppslukt under lesingen av romanen som ble utgitt i 2015 og som jeg har lånt av biblioteket. Og hele tiden har jeg tenkt på biografiene jeg har lest om Sigrid Undset og som står i bokhyllen, bl a en biografi skrevet av Sigrun Slapgard. 

Jeg kjente til hovedtrekkene av Undsets forhold til Svarstad, men det å lese om dette med Svarstad i fokus, gir historien en ny dimensjon.

I dette intervjuet med Slapgard om romanen Maleren sier hun bl a dette:

«I arbeidet med Maleren har Sigrun Slapgard fått tilgang til hittil ukjente brev, og hun har snakket med nå avdøde kilder som sto nær både Svarstad og Undset.

— Brevene og kildene viser en annen Svarstad enn det som er fremstilt gjennom de ulike Undset-biografiene, inkludert min egen, sier forfatteren. - Han havnet veldig i skyggen av den store forfatteren. Og det er nok riktig å si at han ble demonisert av enkelte.

Slapgard skriver om en far som sørger dypt og som føler seg enda mer skjøvet til side da først datteren Maren Charlotte dør av sykdom i 1939 og så den 27 år gamle sønnen Anders, som har meldt seg til de norske styrkene, blir drept av tyskerne ved Segalstad bro 27. april 1940.

Svarstad var i Stockholm og stilte ut bilder da Sigrid Undset ankom byen tre uker etter at sønnen var død og fikk den grufulle beskjeden. De svenske avisene skrev om den store forfatterens store tap, men ingen registrerte at den unge soldaten hadde en far, en billedkunstner som faktisk også var i Stockholm på denne tiden.

— Jeg tror det tok livet av ham. Han døde av lungebetennelse to år etter. Jeg tror han døde av sorg. Jeg må si jeg ble veldig grepet av den ensomme mannen som sto der til slutt.»

Det er både interessant og tankevekkende å lese om livet til den fattige husmannsgutten som arbeider seg frem til det han mest av alt ønsker å bli og har evner til: å bli kunstmaler. Hans oppturer og nedturer og det samfunn han var en del av. Ikke minst kunstnermiljøet. Det er også interessant og tankevekkende å lese om Sigrid Undset fra dette perspektivet. Jeg har aldri forstått hva det er med katolisismen hun ble så tiltrukket av at hun tok slike drastiske valg som hun gjorde. Enda mindre forstår jeg det etter å ha lest romanen Maleren av Sigrun Slapgard.

Forlaget Cappelen beskriver innholdet slik:

«Anders Castus Svarstad, født 1869, kom fra små kår, men ble en anerkjent maler med en markant rolle i kunstmiljøet. Da Svarstad møtte dikteren Sigrid Undset, en kjærlighetshistorie som brøt alle regler, tok malerens liv en ny vending. Det ble triumfer, men også personlige nederlag.

Svarstad og Undset var et skandaleomsust par da de satte kursen for Roma og sin felles kunstnerdrøm: Male, skrive, elske. Maleren er historien om en kjærlighet som inspirerte dikteren av Kristin Lavransdatter, en av verdenslitteraturen store kjærlighetsskildringer. Det er også historien om hvordan en maler havner i kamp med seg selv og tiden.»