Jenta som ville redde bøkene av Klaus Hagerup og Lisa Aisato

I går var det en artikkel i Aftenposten med overskriften Live uten Facebook. Utgangspunktet for artikkelen er Live på 26 år som slettet sin Facebook-kontor for 3 år siden og aldri har sett seg tilbake. En av fire grunner til å reflektere litt ekstra rundt egen bruk av sosiale medier, er at det kan være en sammenheng mellom sosiale medier og selvfølelse:  

«Professor ved Psykologisk Institutt ved UiO, Tilmann von Soest, forteller at sosiale medier kan ha en innvirkning på hvordan vi har det.

– Undersøkelser viser at det er en viss sammenheng mellom høy bruk av sosiale medier og lav selvfølelse og økte psykiske vansker, sier han.

Soest understreker at dette er et nytt forskningsfelt, og man fortsatt vet lite om hvorfor det finnes en slik sammenheng.

Han skiller imidlertid mellom aktiv bruk der man kommuniserer direkte med andre via sosiale medier, og passiv bruk, som først og fremst består av å se på hva andre legger ut og deler. Han tror det siste er sterkest forbundet med dårlig selvfølelse.»

Jeg skal verken påstå den ene eller andre om tema, men tenker at det er verdt for foreldre å tenke på. Det som ikke er skadelig for barn, er å lese bøker. Å lese bøker danner grunnlaget for så mye senere i livet. Jeg tenker at å lese bøker kan hjelpe barn å sortere bort overfladiskheten som de etterhvert vil møte i sosiale medier. Det er til og med gratis å lese bøker dersom man benytter seg av biblioteket. Det finnes også mye pent brukte barnebøker å få kjøpt på Finn.

Derfor liker jeg så godt boken til Klaus Hagerup og Lisa Aisato: Jenta som ville redde bøkene. Gjenkjennelig for hvilken betydning biblioteket og den koselige bibliotekaren jeg møtte som barn har hatt for min glede over å lese bøker.

 Forlaget Gyldendal beskriver boken slik:

«Anna er snart ti år gammel og veldig glad i å lese. Så glad i å lese at en av hennes aller beste venner er bibliotekar Monsen. Og det selv om Monsen er over 40 år! En dag forteller Monsen Anna hva som skjer med de bøkene som ingen låner på biblioteket. De forsvinner. De ødelegges. Og hva skjer med de som bor inni bøkene da? Forsvinner de også? I så fall er det nesten ikke til å holde ut, tenker Anna. Hun må redde bøkene! Men hvordan?

En sjarmerende, poetisk og magisk fortelling om kjærligheten til alle som bor i bøkene, sjeldent vakkert illustrert av Lisa Aisatos magiske strek.»

Et utdrag fra boken:

«Anna gledet seg ikke til å bli voksen.

Hun gruet seg til å bli gammel.

Aller mest gruet hun seg til bursdagen sin.

Det var ikke lenge til.

Da ble hun ti år.

Det var forferdelig å tenke på.

Det eneste som trøstet henne, var bøkene hun leste.

For Anna var bøkene like sanne som livet.

Hvis noen døde i en bok, kunne hun begynne på begynnelsen.

Da ble de døde levende igjen.

Like levende som hun selv.

Anna elsket bøker.

Hun leste hele dagen.

Hun leste om morgenen før hun sto opp.

Hun leste om kvelden før hun skulle legge seg.

Hun leste om kvelden etter at hun hadde lagt seg.

Når mammaen eller pappaen hennes kom inn, lot hun som hun sov.

Men hun sov ikke.

Hun leste under dyna.

Hun fikk hundrevis av nye venner i bøkene.

Og noen uvenner.

Men sånn er jo livet.»

Her er en video om boken