«Vi lever i nevrotiske tider. Derfor
trenger vi skjønnhet og tålmodighet», skriver forfatteren.
– Vi trenger noen hvilepunkter. Det
opplever jeg at mange folk gir uttrykk for når jeg er ute på bokopplesninger og
signerer bøker etterpå. Da kommer jeg i kontakt med leserne, og da merker jeg
akkurat dette: Folk har behov for å puste ut. Folk lengter etter et sted å
falle til ro.»
«Lesehestene løper ikke lenger til
bokbutikkene. Salgstallene så langt i år varsler om det svakeste bokåret siden
2005. I oktober falt salget av skjønnlitteratur med 10,4 prosent.»
En av
årsakene menes å være tidskonkurransen fra sosiale medier og strømming. Det
stemmer overens med det jeg har lest om i andre sammenhenger; at det ikke er
uvanlig å se på serier sammenhengende. Om man blir mer nevrotisk eller faller
til ro med å se på serier sammenhengende i timevis, vet bare de som gjør dette.
Lars Monsen sa på TV at avslapping for han er å sitte i sofakroken å se
skrekkfilmer.
Nå er
ikke bøker jeg liker å lese et måleinstrument for hvilke bøker som det bør
reklameres for. Men jeg mener at bokbransjen bør
søke forklaringen på nedgangen også andre steder enn sosiale medier og
strømming. Kanskje gis det ut for mange dårlige bøker som skrytes opp i skyene.
For egen del sjekker jeg grundig opp før jeg bestemmer meg for å bruke penger
på å kjøpe en bok. Er jeg usikker på en ny bok som jeg vil lese raskt, låner
jeg boken på biblioteket. Det er veldig mange bøker jeg låner der jeg avbryter
lesingen. Hadde jeg kjøpt disse til de priser som bokbransjen opererer med for
nye bøker, da hadde jeg blitt grådig sur.
Hva med
en større differensiering hva angår prisen for nye bøker. F eks
er prisen 332,- for romanen til Frederik Svindland Engelsk tåke og 349,- for romanen Så mye hadde jeg av Trude Marstein hos Bokklubben der jeg kjøper
bøker. Etter å ha lest begge bøkene, og ikke minst interessen for dem, er dette
idiotisk selv om boken til Svindland ikke er en dårlig bok. Men det er en tynn
flis på 90 sider og han er en relativ ukjent forfatter sammenlignet med Trude
Marstein som har skrevet en roman på 431 sider.
Nå skal
NRK ha skryt for å ha gode programmer om litteratur både på radio og TV. Men, som jeg har tatt opp med dem, hvorfor er
det så vanskelig å linke alle bokrelaterte radioprogram til kategorien
Litteratur. Hvorfor dukker f eks ikke programmet NRK bok og P2 lytternes
romanpris opp under denne kategorien. Helt utrolig med tanke på at vi befinner
oss i 2018 og færre ser på og lytter på programmen i sanntid.
Jeg synes ikke bøkene til Vigdis Hjorth, Anne B Ragde og Unni Lindell
er de beste. Men det at de stiller opp på TV og byr på seg selv er ikke bare
interessant for bøkene de skriver, men for litteratur generelt. Verden er i
endring og det har de forstått. Flere forfattere bør gjøre som dem.
Så til
egen «produksjon»; i november og desember ble det tilsammen 12 leste bøker. Siste
bok ble romanen til Brit Bildøen, Tre
vegar til havet. Den overgikk
forventningene jeg hadde etter å ha lest at kritikerne var begeistret. At den
ikke har fått mer oppmerksomhet tror jeg kommer av at hun skriver på nynorsk.
Det er for mange som har vegring mot nynorsk. Synd. De som ikke leser bøker
skrevet på nynorsk av prinsipp går glipp av mange gode leseopplevelser.
2018
oppsummeres i alle medier. Væråret, underholdningsåret,
nyhetsåret sportsåret osv. For meg er stikkordet for 2018 rastløshet. Året har vært
et år på skalaen fra positive hendelser til negative, og det har påvirket hvor
mye jeg har fått konsentrert meg om å lese bøker. Det negative er en påminnelse
om at ingenting i livet er statisk. Endringer må påregnes. For det meste har
2018 vært et positivt år. Jeg har jobbet mye. I og med at hoveddelen av det jeg
jobber med er å lese og skrive, er det ikke alltid fristende å lese bøker etter
jobb. Jeg har alt for mange feriedager jeg drar med meg inn 2019. Det bør ikke være et problem. Samtidig trives
jeg med å ha travelt på jobben, og synes generelt at ferie er oppskrytt. Jeg
leser f eks ikke flere bøker når jeg har ferie. Tvert imot.
Uansett; tallenes
tale er at fra opprettelse av bloggen i 2013 med 128 leste bøker, har det gått
jevnt nedover til 67 i 2018. Samtidig er det slik at med den
flommen av bøker som gis ut, er det flere bøker en må velge bort enn de en velger
å lese. Det jeg savner fra da jeg begynte å blogge om bøker, er felleskapet
mellom bloggerne. At det oppleves å ha blitt borte, kan jeg bare skylde på meg
selv. Skulle jeg ha et forsett for 2019 på bokfronten, er det ikke å lese flere
bøker, men bruke mere tid hva andre bloggere leser, delta i leseprosjekt
bloggere arrangerer.
Link til blogginnlegg om bøker lest i desember og november:
Desember
November 2018:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar