Da var julestæsjet pakket bort og i morgen er det
tredje dag på jobben etter fridagene som var nesten i to uker. Jeg er i gang med et nytt år, og det kjennes godt selv om
det selvsagt også er litt trist at nok en jul og et år er slutt. Dagen er enda
bare 15 minutter lengre siden solsnu. Jeg lengter etter mere lys. Men
sammenlignet med sliterne i fjerde og siste bok i familiekrøniken til Edvard
Hoem: Liv andre har levd, har jeg lite
å klage over. Boken leste jeg ferdig på tirsdag. Jeg har lest alle fire i serien,
skrevet om dem og alle fire står i bokhylla. Litt vemodig, og samtidig godt å
bli ferdig.
Det ble av og til litt for mange unødvendige detaljer
for denne leser i denne boken. Samtidig har Hoem delt opp historien i kapitler underkapitler
slik at de som overhodet ikke er interessant å lese om, kan leseren skumme
gjennom. Uansett, å lese bøkene har vært interessant og lærerikt. Edvard Hoem
er en forteller av de sjeldne. Og det er mange historier som ikke fortelles, og
som jeg tenker kunne vært stoff til egne bøker. F eks døtrene til Eilert
Knudtson. Det hadde vært veldig interessant å vite hvordan de opplevde faren og
hvorfor de tok sine livsvalg. Skulle jeg ønske meg noe ekstra i boken, er det
noen bilder av personene i boken som vi kan lese om ble tatt på slutten av livet
til Eilert Knudtson.
Dette ble kort om boken Liv andre har levd. Ser ingen hensikt i å bruker mer tid på
omtalen, det finnes nok av gode bokomtaler og anmeldelser å søke opp. I
bokhylla står boken Jordmor på jorda
Huset under blåhammeren som ble utgitt i 2018 som jeg gleder meg til å
lese.
«Eilert
Knudtson er komen til Norge for å treffe søskena sine igjen, og for å
meistre sorga etter at kona Martha døde frå han og dei åtte barna deira. Året
er 1927, og det er trettifire år sidan Eilert sist såg heimlandet.
Seksten
år gamle Lars Hoem vil bli med onkelen sin Eilert tilbake til Canada. Han
seier han må vekk fordi ein stein skygger for sola der han er no. Lars
Hoems liv i Canada blir ein mørk tråd som fører fram mot dei nådelause
trettiåra.
Eilert
går inn i ein stri kamp. Da han ikkje kan betale avdraga for tilleggsjord
som han kjøpte tidleg på tjuetalet, tvingar styresmaktene han til å bli
leiglending. Den aldrande farmaren kjempar mot tørke, haglstormar,
grashopper og fallande prisar – for å vinne tilbake det han har tapt.»
Hei og godt nyttår!
SvarSlettJeg har også lest disse bøkene, og tenkte nok som deg at det var greit at det tok slutt.. Så var det ikke slutt likevel! Jeg har pleid å anbefale andre å lese "Jordmor på jorda" (om forfatterens tippoldemor) som han skrev på oppdrag av jordmorforbundet i 2008. Nå har jo den kommet ut på nytt, i revidert og utvida utgave.. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det, om det er noens ønske om å tjene mer penger på en boksuksess, eller om det er et genuint ønske om å gjøre boka fra 2008 mer komplett. Jeg har lånt lydboka på biblioteket, så jeg da må jeg vel nesten gi den en sjanse? Da har jeg i tilfelle lest historien "fra jordmor til jordmor" og ringen må vel være sluttet en gang for alle..??
Angående nyutgivelsen, forteller han om årsaken i NRK TV programmet Brenner live. Det var andre årsaker enn penger forteller han. Men å skrive om Ibsen håpet han å få inn penger. Men sånn ble det ikke. Satt og tenkte på at jeg aldri har vært i Molde da jeg leste. Det må jeg få til. Kanskje de har eller får en turistrute opp til der Slåttekaren bodde.
Slett