Liv andre har levd av Edvard Hoem - fjerde bok i slektskrøniken

Da var julestæsjet pakket bort og i morgen er det tredje dag på jobben etter fridagene som var nesten i to uker.  Jeg er i gang med et nytt år, og det kjennes godt selv om det selvsagt også er litt trist at nok en jul og et år er slutt. Dagen er enda bare 15 minutter lengre siden solsnu. Jeg lengter etter mere lys. Men sammenlignet med sliterne i fjerde og siste bok i familiekrøniken til Edvard Hoem: Liv andre har levd, har jeg lite å klage over. Boken leste jeg ferdig på tirsdag. Jeg har lest alle fire i serien, skrevet om dem og alle fire står i bokhylla. Litt vemodig, og samtidig godt å bli ferdig.

Det ble av og til litt for mange unødvendige detaljer for denne leser i denne boken. Samtidig har Hoem delt opp historien i kapitler underkapitler slik at de som overhodet ikke er interessant å lese om, kan leseren skumme gjennom. Uansett, å lese bøkene har vært interessant og lærerikt. Edvard Hoem er en forteller av de sjeldne. Og det er mange historier som ikke fortelles, og som jeg tenker kunne vært stoff til egne bøker. F eks døtrene til Eilert Knudtson. Det hadde vært veldig interessant å vite hvordan de opplevde faren og hvorfor de tok sine livsvalg. Skulle jeg ønske meg noe ekstra i boken, er det noen bilder av personene i boken som vi kan lese om ble tatt på slutten av livet til Eilert Knudtson.

Dette ble kort om boken Liv andre har levd. Ser ingen hensikt i å bruker mer tid på omtalen, det finnes nok av gode bokomtaler og anmeldelser å søke opp. I bokhylla står boken Jordmor på jorda Huset under blåhammeren som ble utgitt i 2018 som jeg gleder meg til å lese.

Til slutt Forlagets omtale av boken:

«Eilert Knudtson er komen til Norge for å treffe søskena sine igjen, og for å meistre sorga etter at kona Martha døde frå han og dei åtte barna deira. Året er 1927, og det er trettifire år sidan Eilert sist såg heimlandet.
       

Seksten år gamle Lars Hoem vil bli med onkelen sin Eilert tilbake til Canada. Han seier han må vekk fordi ein stein skygger for sola der han er no. Lars Hoems liv i Canada blir ein mørk tråd som fører fram mot dei nådelause trettiåra.
       

Eilert går inn i ein stri kamp. Da han ikkje kan betale avdraga for tilleggsjord som han kjøpte tidleg på tjuetalet, tvingar styresmaktene han til å bli leiglending. Den aldrande farmaren kjempar mot tørke, haglstormar, grashopper og fallande prisar – for å vinne tilbake det han har tapt.»