Rya av Ole H Bremnes – «en heil roman på gulvet» - bøker og radioprogram om utvandring

Privat foto

Det går litt trådt med lesingen. Det er mye annet som opptar meg om dagene. Må innrømme at dette delvis skyldes at jeg har fått strikkedilla. Jeg ser på TV og strikker. Hører på radioprogram og strikker, og der får jeg boktips som fører til at jeg vil lese enda flere bøker. Det er en evig runddans; bøker, strikking, radio og bøker. Antall uleste kjøpte bøker øker og gløder i bokhyllene.  I tillegg har jeg reservert tre bøker på biblioteket. For en luksus egentlig.

Et innlegg som Ola Bremnes skrev på Facebook; sitat fra det han skriver:

«Dette er mattefiller som farmora mi, Magda Bremnes, har vevd. Her i bygda mi,  kaller de sånt for "rya". Faren min, Ole H Bremnes, har skrevet et dikt om rya. Etter min mening noe av det vakreste han har skrevet. Han sa at når rya var ferdig, lå den som en "heil roman" på gulvet.»

«En heil roman på gulvet», helt utrolig fint å lese for en ivrig bokleser og katteelsker. Jeg har kopiert inn diktet til slutt i innlegget.  Jeg har dessverre ikke bilde av en rye vevd av filler. Men jeg fant bloggen Vev og snikksnakk der det er bilder som viser hvor flotte de kan bli.

Diktet fikk en ekstra dimensjon etter å ha lest bøkene til Edvard Hoem om de som utvandret til «over there» og de som ble igjen. Jeg hører også på en serie på NRK radio som Kirsti Kraft har for tiden: Den amerikanske drømmen. En serie på fire episoder. Anbefales.

Etter å ha hørt dette NRK radio programmet Linda Stewart – et P2 portrett måtte jeg kjøpe boka Amerikabrev som Linda Stewart har skrevet og som jeg gleder meg til å lese:

«Randi Pedersdatter Holtseteren emigrerte fra Norge i 1889. Med sirlig håndskrift beskrev hun alt hun så og opplevde på sin lange reise, og forklarte senere hvordan hun tilpasset seg sitt nye hjemsted. Brevserien hennes strekker seg fra avreisen fra Gausdal en tidlig mars-morgen i 1889 til norske juleforberedelser i Wisconsin nesten syv år senere. Sammen med svarbrevene hun fikk fra slekt og venner i Norge, lar amerikabrevene oss ta del i en personlig dialog og et gjensidig savn over Atlanterhavet. Hvorfor valgte nettopp hun å dra? Hva og hvem reiste hun fra? Dro hun noen gang tilbake til Norge? Husmannsdatteren Randi ble aldri rik eller berømt i Amerika. Fortellingen om henne representerer dermed også historien til det store flertallet av dem som reiste til Amerika for å søke bedre livsvilkår. Med utgangspunkt i amerikabrevene og et rikt bildemateriale tegner forfatteren Linda Stewart et unikt tidsbilde av norsk emigranthistorie.»

Til slutt diktet som er en liten roman i seg selv - Rya av Ole H Bremnes

Katta ligg oppå matta, 

utstrekt i avslappa prakt,

snuten kvile mot fillan 

som en gang va Hilda sin drakt.

Rompa rekke te ramslan 

av far sitt håndmalte slips,-

kom i Amerikapakken: 

Hawaigirl med blodrøde lips.

Katta ligg oppå matta,

har ikkje fnugg av stress,

—kvile det svarte hauet 

mot restan av gråmelert dress.

Den som han Artur kom i

fra Portland, Oregon State—

Avmønstra, nyklipt og kledt

i en dress som han meinte va streit.

Katta ligg oppå matta,

søv mens ho feste klør

i lyserød undertøysmakko

som bære han Artur fikk rør.

Bartan— de lengste bustan—

når tel en kvitare kaint,

kjæle førr utvaska bleie,

et islætt av livet som svaint.

Katta ligg oppå matta,

søv på en livsrevy.

Gammelklean sin himmel,

det e ei fillery.

Fint og simpelt blir blanda. 

Brurserk og bonster grå,—

bankes i hop med renning.

og så kan de gjenoppstå.