Min historie (Becoming) av Michelle Obama – en lettlest og interessant selvbiografi

Jeg kjente lite til Michelle Obama utover at hun er gift med Barack Obama før jeg kjøpte og leste boken hun har skrevet om sitt liv så langt: Min historie.  Boken er utgitt i 2018, og den er utgitt på norsk samme år. Bildet over er fra 2012 da datteren min og jeg var i Washington. Lite visste jeg om alt jeg har fått lese i boken om livet i The White House. 

Boken som er interessant og lettlest, er delt i tre deler, og tar for seg livet til Michelle Obama fra hun vokste opp i Chicago til de flytter ut av det hvite hus i 2017. Fra bokomslaget:

«Det er mye jeg fremdeles ikke vet, om Amerika, om livet, om hva fremtiden kan bringe. Men jeg vet hvem jeg er. Min far, Fraser, lærte meg å arbeide hardt, le ofte og holde ord. Min mor, Marian, viste meg hvordan jeg skulle tenke selv og bruke stemmen min. Sammen, i den trange leiligheten var på sørsiden av Chicago, hjalp de meg å se verdien i var historie, i min historie, i den større historien om landet vårt. Selv når den ikke er vakker eller perfekt. Selv når den er mer virkelig enn du har lyst til at den skal være. Historien din er alt du har, og noe du alltid vil ha. Den er noe å være stolt av.»

Forlaget Cappelen Damm sin presentasjon av forfatteren:

«Michelle Robinson Obama var USAs førstedame fra 2009 til 2017. Etter å ha blitt uteksaminert ved Princeton University og Harvard Law School begynte hun sin advokatgjerning på kontoret Sidley & Austin i Chicago hvor hun møtte sin fremtidige ektemann, Barack Obama. Senere jobbet hun på kontoret for Chicagos ordfører, University of Chicago og University of Chicago Medical Center. Fru Obama grunnla også Chicago-avdelingen til Public Allies, en organisasjon som skal forberede unge på en karriere i det offentlige. Barack og Michelle Obama bor for tiden i Washington, DC, og har to døtre, Malia og Sasha.»

Her er noen smakebiter fra boken. Først fra da hun gikk på Princeton University der hun delte rom med to andre jenter:

«Cathy, en av romkameratene mine, dukket opp i nyhetene mange

år senere, der hun litt ille til mote fortalte noe jeg ikke visste da

vi bodde sammen: Moren hennes, en lærerinne fra New Orleans,

hadde vært så opprørt over at hennes datter var blitt tildelt en svart

romkamerat, at hun hadde mast på universitetet for å få dem til

å skille oss. Moren ga også et intervju der hun bekreftet historien

og ga den litt mer kontekst. Fordi hun var oppdratt i et hjem der

n-ordet var en del av familieordboken, med en bestefar som hadde

vært sheriff og pleide å skryte av at han hadde jaget svartinger ut av

byen, var hun blitt «forferdet», som hun uttrykte det, av min nærhet

til hennes datter.

Alt jeg visste, var at Cathy midt i det første året flyttet ut av tremannsrommet

og inn på et enkeltrom. Jeg er glad for å kunne si at jeg ikke hadde noen anelse om hvorfor.»

Fra den del av boken der det ble drevet valgkamp før Barack Obamas første periode som president:

«Jeg skjønte at min jobb var å være meg selv, og å snakke som meg selv.

Og det gjorde jeg.

«La meg fortelle dere litt om meg selv. Jeg heter Michelle Obama,

og er oppvokst på South Side i Chicago, i en liten leilighet øverst i

i et toetasjes hus som lignet veldig på dette. Faren min jobbet ved

vannverket i byen. Moren min var hjemmeværende for å ta seg av

broren min og meg.»

Jeg snakket om alt - om broren min og verdiene vi var oppdratt

med, om den fremadstormende advokaten jeg hadde møtt på jobb,

fyren som hadde stjålet hjertet mitt med sin jordnærhet og sin visjon

for verden, mannen som hadde latt sokkene sine ligge og slenge

rundt i huset samme morgen, og som noen ganger snorket når han

sov. Jeg fortalte dem at jeg hadde beholdt jobben min på sykehuset,

at moren min hentet jentene på skolen den dagen.

Jeg la ikke skjul på følelsene mine når det gjaldt politikk. Politikkens

verden var ikke noe sted for gode mennesker, sa jeg,

forklarte hvor tvilende jeg hadde vært til om Barack i det hele

tatt burde stille, hvor bekymret jeg hadde vært for hva rampelyset

kunne gjøre med familien vår. Men nå sto jeg her foran dem fordi

jeg hadde tro på min mann og på hva han kunne gjøre. Jeg visste

hvor mye han leste og hvor dypt han tenkte over ting. Jeg sa at han

var nøyaktig den typen intelligent, hederlig president jeg ville valgt

for dette landet, selv om jeg egoistisk nok ville beholdt han nærmere hjemmet

i alle disse årene.»

Fra livet som førstedame:

«Uansett hva jeg valgte å gjøre, visste jeg at jeg alltid ville skuffe

noen. Valgkampen hadde vist meg at hver eneste bevegelse og hvert

eneste ansiktsuttrykk kunne tolkes på mange måter. Jeg var enten

hardtarbeidende og sint eller, med hagen og budskapet om sunn

mat, en skuffelse for feminister, siden jeg ikke var høyrøstet nok.

Flere måneder før Barack ble valgt hadde jeg svart en journalist fra

et magasin at mitt hovedfokus for Det hvite hus ville være å fortsette

å være «mom in chief» i familien var. Jeg sa det uten noen større

baktanke, men frasen ble hengende ved meg og gjort større i pressen.

Noen amerikanere likte det, og skjønte svært godt at det krevdes

mye av både logistikk og krefter for å oppdra barn. Andre ble

imidlertid frastøtt og antok at det betydde at jeg som førstedame

ikke ville drive med noe annet enn å lage figurer av piperensere sammen

med barna mine.

Sannheten var at jeg ville gjøre alt - jobbe med noe meningsfullt

og være en omsorgsfull forelder - på samme måte som jeg alltid

hadde gjort det. Den eneste forskjellen var at nå var det veldig

mange mennesker som fulgte med på meg.»

Vil du vite mer om Michelle Obamas historie må du lese selvbiografien. Anbefales.