Jeg kunne ikke huske at jeg likte den første romanen
Maj, Jesper, Stine og de andre så godt som jeg likte fortsettelsen jeg nå har
lest i romanen; Byens spor Maj.
Derfor måtte jeg lese hva jeg skrev i april 2018 innlegget:
Jeg ble trist av å lese den selv om jeg likte den,
skriver jeg der. Det ble jeg definitivt ikke av å lese romanen jeg nå har lest.
Wow; jeg har lest en del bøker av Lars Saabye
Christensen og jeg har likt dem alle. Men jeg kan ikke huske å ha hatt en slik
leseopplevelse som ved å lese Byens Spor
Maj. Det var så lunt og fint å være der selv om det er nok av små og store
dramaer som utspiller seg. Han får frem latteren. Det er gode dialoger. Får
fremt tidsånden som hersket. Kvinnens plass i samfunnet. Trangboddheten. De
unges løsrivelse. Klare karakterer. Og han unngår det depressive sporet som for mange
norske forfattere lett går inn i.
Romanen Byens
spor Maj ble utgitt i 2018 og er på 540 sider. Mange gode lesetimer har det
vært, og jeg synes den fortjener alle de gode anmeldelsene den har fått.
Cappelen Damm omtaler romanen slik:
«Sentralt
i Byens spor står Maj, hennes skjebne er tett vevd sammen med byen og
gatene hun lever i: Men like mye med menneskene hun deler byen med, først og
fremst barna, Jesper og Stine. Kvinnen i Røde Kors som utgjør Fagerborgs
usynlige sosiale ryggrad. Jespers kamerat Jostein som går i slakterlære og er
på vei inn i arbeidslivet, et liv også Maj må tre inn i. For ting begynner å
haste:
"Stine sover allerede på divanen innerst i spisestuen. Det er hennes rom, spisestuens hjørne. Snart sover Jesper også. Men Maj får ikke sove. Månen flytter seg fra vindu til vindu. Dagen gikk ikke opp likevel. Det er streker i regningen. Det er for mange tanker: Jesper, rekker han å lære seg det nye stykket før 17.mai? Og Stine, hvorfor har hun aldri noen venniner med seg hjem? Og denne Bjørn Stranger, slutter han aldri å gå fram og tilbake? Og nå har hun Margrethe å tenke på også, i tillegg til drakten på Steen & Strøm, hvitvasken og tiden, tiden som aldri strekker helt til. Det er disse tankene som holder henne våken. Og de munner ut i det som Maj aller helst ikke vil tenke på: Hun har ikke vært sammen med en mann siden Ewald. Skal hun leve resten av livet på samme vis?"
"Stine sover allerede på divanen innerst i spisestuen. Det er hennes rom, spisestuens hjørne. Snart sover Jesper også. Men Maj får ikke sove. Månen flytter seg fra vindu til vindu. Dagen gikk ikke opp likevel. Det er streker i regningen. Det er for mange tanker: Jesper, rekker han å lære seg det nye stykket før 17.mai? Og Stine, hvorfor har hun aldri noen venniner med seg hjem? Og denne Bjørn Stranger, slutter han aldri å gå fram og tilbake? Og nå har hun Margrethe å tenke på også, i tillegg til drakten på Steen & Strøm, hvitvasken og tiden, tiden som aldri strekker helt til. Det er disse tankene som holder henne våken. Og de munner ut i det som Maj aller helst ikke vil tenke på: Hun har ikke vært sammen med en mann siden Ewald. Skal hun leve resten av livet på samme vis?"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar