Byens spor av Lars Saabye Christensen

Dette innlegget blir så kort at jeg ikke kan kalle det en bokomtale engang. Jeg begynte å lese romanen Byens spor av Lars Saabye Christensen på eBokBib. Men jeg fant ut at en bok som i papirutgave er på 441 sider, passet best å lese i papirutgave. Da ble det flere måneder i bibliotek-kø. Nå er romanen lest og ble levert tilbake tidligere i dag slik at de som står i kø etter meg får lest den.

Jeg likte romanen, og den var vel verdt lesetiden. Samtidig ble handlingen, og særlig slutten, i overkant trist for meg. Men det er meg – det betyr ikke at andre vil ha samme leseopplevelse. Det viser at forfatteren fikk meg til å leve meg inn i livet til personene som er med i handlingen.

Kritikerne likte den - her kan du lese utdrag fra de gode anmeldelsene

Jeg overlater til forlaget til å omtale innholdet i romanen:

«Byens spor er første bind i en trilogi, og vi befinner oss på Oslo vest rett etter krigen der vi møter Ewald og Maj Kristoffersen med deres sønn Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som får i oppdrag og lage kampanjen i forbindelse med Oslos 900-årsjubiléum og Maj engasjerer seg i Røde kors.

Bli med når vi legger øret inntil konkylien og lytter: Hør lyden av Oslo. Se gatene som binder den sammen, se menneskene som bor i dem. Se Ewald og Maj, se slakteren, se legen, hør hyggepianisten på Bristol, høre telefonen ringe hos fru Vik i etasjen over. Se Maj gå på møte i Røde Kors, hør glassen klirre på Bristol. Høre lyden av hvinende bremser.»