Da jeg leste Kolbein Falkeids dikt Andrées
død første gang, ga det meg lite. Men etter å ha lest to bøker om
ballongferden som endte så tragisk, gir det mening. Jeg var i dag innom
biblioteket og hentet Per Olaf Sundmans bok Ingeniør Andrées luftferd (1967),
som forfatteren fikk Nordisk råds litteraturpris for. Begynnelsen lover godt. Veldig godt...
Her er diktet Andrés død - Til polarforskeren Salomon August Andrée som
døde på Kvitøya (Svalbard) vinteren 1897-98
Den
siste strekningen gikk du alene:
de
endeløse snøviddene innover i deg selv
hvor
ditt liv
var
drømmelette avtrykk av fuglevinger,
og
angsten
et
harespor halvt utvisket av vinden-
Hva
tenkte du på da du gikk?
Det
vesle aluminiumskruset
ropte
forgjeves på deg
da du
tapte deg inn i det evige polarmørket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar