Sommerminne i januar av Kjell Aukrust

«Det blåser en vind med vår i seg.» tenkte jeg en tidlig morra i februar på vei ut med hunden. Mulig setningen som poppet opp er noe jeg har lest i en bok. Uansett - den beskrev vinden som møtte meg.

Så feil skulle jeg ta – det har vært alt annet enn vår i mars og nå i påsken. Ja, solen har skint. Men selv ikke i den luneste kroken på verandaen har fristet til å slå seg ned med en bok.

Historien Sommerminne i januar fant jeg i boken Guttene på broen av Kjell Aukrust.

En dag Solan var på Rustadsaga, ba Ludvig om en fortrolig samtale.

Det var i januar.

Ludvig hadde gått si'lengs i snødrevet med et lite sommerminne inne i seg:

Han fortalte om en juninatt innrammet av blåtøygardiner

— med åpent vindu mot blek halvmåne, bak grønt løvheng.

En morgen da månen falmet og hvisket seg ut, da lyset tok over etter natten.

Så hadde humlen kommet.

Denne tykke godslige sommervennen, som surret og brummet og arbeidet blant blomster.

Ludvig skottet engstelig ut av vinduet der snøen hopet seg opp i vinduskarmen:

— Fortell endelig ikke til herr Gundersen at jeg har samtalet personlig med Dem om humlen. Det blir det bare spetakkel og ufred ut av...