Biografi om Astrid Lindgren: Denne dagen, et liv av Jens Andersen

 

«Helt lykkelig er jeg nok bare når jeg skriver, jeg mener ikke i en spesiell skriveperiode, men bare akkurat i de øyeblikkene jeg virkelig skriver.»

Sitatet over er fra et brev Astrid Lindgren skrev i 1958. Hun levde mange år etter dette.

Det eneste jeg misunner svenskene, er at de kan skryte på seg en forfatter som Astrid Lindgren. Som har etterlatt seg så mange gode tidløse bøker for barn. Bøker som er filmatisert med god kvalitet. Jeg kjente hvor mye bøkene hun skrev har betydd for meg imens jeg leste biografien skrevet av Jens Andersen. En god del av det jeg leste om var kjent, men mye var ukjent. I tillegg vil en biografi som denne gå dypere enn et TV program og nyhetsartikler gjør. På slutten av livet ble Astrid Lindgrens samfunnsengasjement fremtredende.

Forlaget beskriver biografien slik:

«Jeg bare lever i vei og synes at man skal behandle hver dag som om den var den eneste man har», sa Astrid Lindgren.

Hun var 94 år da hun døde i 2002.

Ordene «Denne dagen, et liv» møtte hun første gang som ung, opprørsk jente i 1925. Ordene fulgte henne som et mantra gjennom livet, i kjærligheten og i kunsten, som en ledetråd i menneskets uforskammet korte liv: Grip det, nyt det, bruk det!

Den kunsten kunne Astrid Lindgren, enten hun befant seg i naturen, forsvant dypt inn i en skriveprosess, lekte heks med de yngste slektningene, kjempet for barnebokens status og for barn og unges rettigheter, eller da hun på sine eldre dager trådte fram som miljøaktivist, fredsforkjemper og filantrop.

Denne dagen, et liv er en Astrid Lindgren-biografi som forteller en ny historie. Den går bak forfatterskapets fasade og skildrer forfatterens tanker og handlinger, kamper, nederlag og seire, drømmer og depresjoner.

Boka bygger på et vell av hittil upubliserte brev, dagbøker og fotografier samt halvannet års samtaler med Astrid Lindgrens datter, Karin Nyman, som på nært hold fulgte sin berømte mors karriere og splittede forhold til berømmelse, rikdom, ensomhet, makt — og menn.»

 

Astrid Lindgren ble født i 1907. Et langt og innholdsrikt liv kan vi lese om i biografien. Et intelligent menneske med stort engasjement. Astrid Lindgrens liv var ingen dans på roser. Men oppveksten på gården Näs i Vimmerby i Småland la grunnlaget for at Astrid taklet utfordringene i livet. De fleste har fått med seg hvordan karakteren Pippi ble født, en skikkelse hun fant opp for barna sine. Men jeg tenker at hun hadde Pippi i seg langt tidligere. Astrid var ikke redd for å skille seg ut:

«Det var i 1924 at Astrid Lindgren (f. Ericsson) – ennå ikke fylt 17 år- kastet seg ut i et ungdomsopprør som vakte oppsikt i Vimmerby.»

Astrid Lindgren begynte å gå med det som på denne tiden var manneklær: lange bukser, jakke, slips sammen med hatt og caps. Men i tillegg til den gutteaktige stilen klippet hun av seg håret:

«Det var omtrent 3 500 innbyggere i Vimmerby, og jeg var den første i byen som klippet av meg håret. Det hendte at folk jeg møtte på gata, kom bort til meg og ba meg om å ta av hatten og vise dem det kortklipte hodet mitt.

Det var omtrent samtidig med at Victor Margueritte, en fransk forfatter, ga ut boken La Garçonne, ei veldig sjokkerende bok som ble en verdenssuksess. Jeg tror alle jenter i hele verden prøvde å likne på La Garçonne, i hvert fall gjorde jeg det.»

Det var starten på et opprør som ikke ble godt mottatt av moren Hanna. Men Astrid fulgte opp; i 1923 ble hun journalistelev i Wimmerby Tidning. I 1926 ble hun alenemor etter å ha født sønnen Lasse i Danmark der han ble i tre år hos fosterforeldre, imens Astrid reiste hjem til Sverige for å bygge opp livet sitt. Alvoret var kommet med full styrke inn i livet til Astrid og den paradisiske barndommen som hun til stadig kom tilbake til i sine bøker, var definitivt over. Årene uten Lasse var tunge år, og det var ikke mange som kjente til hennes situasjon. Hun hadde også selvmordstanker på denne tiden. Fra boken Astrid från Vimmerby (1998) om hvor stor skandale det var å få barn utenfor ekteskap:

«I dag har vi svårt att helt inse vilken social katastrof det var på den tiden att bli med barn utan att vara gift. Astrid Lindgren själv säger att skandalen i Vimmerby var större än när Gustav Vasa drog in stadsrättigheterna.”

Det ordnet seg for Astrid etter noen år. Heldigvis. Dette og mye mer kan det leses om i biografien utgitt i Sverige i 2014 og på norsk i 2015. Jeg har kjøpt utgaven jeg har lest i år, og er glad jeg kan sette den inn i bokhylla sammen med andre bøker av og om Astrid Lindgren. En god biografi slik den skal være: med mange bilder som er plassert der de passer naturlig inn i teksten.