10. mar. 2021

Yt etter evne, få etter behov av Olaug Nilssen – vinner at P2- lytternes romanpris

 


Jeg ble overrasket over at Tore Renbergs roman Tollak til Ingeborg ikke ble stemt frem som vinner av P2- lytternes romanpris. De nominerte var:

Ida Fjeldbraaten

Jerv

 

 

Maria Kjos Fonn

Heroin chic

Finale

 

Terje Holtet Larsen

Oppskrittingen av et indre landskap

 

 

Olaug Nilssen

Yt etter evne, få etter behov

Finale

Vinner

Tore Renberg

Tollak til Ingeborg

Finale

 

Lars Amund Vaage

Det uferdig huset

 

 

 Etter å ha lest romanen som vant, Yt etter evne, få etter behov av Olaug Nilssen, er jeg fortsatt like overrasket over at romanen til Renberg ikke vant. Ikke fordi romanen Olaug Nilssen har skrevet er dårlig, men jeg synes Tollak til Ingeborg er eksepsjonell god.

Min leseopplevelse ved å lese romanen til Olaug Nilssen er ikke den samme som flere i juryen har hatt, og som de forteller om her i finalen; Pietisme og gammeldagse kjønnsroller som noen jurymedlemmer har latt seg feste ved blir bare fyllstoff for meg. Eller en dyne som Olaug Nilssen har lagt rundt denne familien slik at kampropet hennes, som jeg mener å høre med å lese denne romanen, ikke skal bli så høylytt. Jeg blir sliten og stressa bare av å lese om hvordan livet med Benjamin er, og kan godt forstå at Lea ikke anstrenger seg for å komme seg opp av senga og har gitt seg selv diagnosen posttraumatisk stresslidelse. Eller at ansvaret for Benjamin skaper spenning i denne familien. "Nokon må gjere det" blir det sagt, jeg mener ansvaret for et slikt barn kan ikke en familie bære. Det er på samme måte som når mennesker blir demente. Selv om jeg forstår at det er en sorg og kan kjennes som et nederlag å ikke klare å ha ansvaret, må samfunnet må være organisert slik at det oppleves som riktig at slike omsorgsoppgaver løftes ut av familien.

Romanen omtales slik av forlaget:

Kven tar ansvaret ingen eigentleg klarer?

I «Yt etter evne, få etter behov» får vi eit innblikk i kvardagen til ein heilt vanleg familie som har slutta å vere vanleg. Lea ligg i senga og spelar Hay Day på iPaden og lurer på om ho har ME. Søstera Rakel balanserer på stram line, med åleineomsorg for psykisk utviklingshemma Benjamin, som Lea ikkje makta å vere mor for lenger. Mor til søstrene, Gudrun, er opptatt med å vere der for dottera Linda og hennar familie. Ein dag då Benjamin skal leverast etter eit avlastingsopphald, er ikkje Rakel der for å ta imot han.



4 kommentarer:

  1. Ja, denne boka fortjener en pris, veldig bra!

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig interessant å lytte til diskusjonene til juryen, ikke minst hvor forskjellig leseopplevelser kan være.

      Slett
  2. Jeg likte også denne veldig godt, synes hun peker på viktige ting med romanen, og at den setter sinnene i kok, vitner jo bare om at den engasjerer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror jeg med fordel kunne lest den om igjen. Slik tenker jeg med mange bøker. Leste et intervju med Vigdis Hjorth i dag, og tenkte etter å ha lest det at jeg burde lest romanen Er mor død om igjen. Men dessverre, det blir alltid bare med tanken. For bunken med uleste bøker er stor.

      Slett