Jeg likte historien i romanen Hva hun
klager over når hun klager over husarbeidet av Heidi Linde. Utgitt i 2020
og 314 sider. Ikke minst liker jeg at historien ikke er tung og mørk selv om den
omhandler temaer som generelt sett er alvorlige nok for de som opplever det
romanen omhandler. Jeg fant mye humor i den. Lettlest og med et godt driv i
seg. Overraskende vendinger. Ikke minst avslutningen av første kapittel. Det
eneste som er negativt er tittelen, den er unødvendig treig synes jeg.
Her i
Kulturstripa på NRK var Heidi Linde innom og snakket om boka 8.7.2020.
Forlagets
omtale av romanen:
Etter tjueto
års ekteskap ønsker Vigdis å bryte ut. Men hvordan kan hun rettferdiggjøre det
å forlate en mann som ikke slår, som ikke drikker eller ligger rundt, og som er
en god far? Kanskje handler det om forventninger, om å legge lista lavere. Men
hvor lavt kan lista legges før selvforakten tar overhånd, før man kveles, før
man dør?
Linn har
bestandig vært den pene. Nå oppdager hun at menn ikke lenger snur seg
etter henne på gata. Hvis tiltrekningskraften er tapt, hvem skal hun da være?
Historiene til
Vigdis og Linn flettes inn i hverandre av tilfeldigheter. Av nødvendighet ender
begge på et ganske annet sted enn der de startet.
Hva hun klager
over når hun klager over husarbeidet er en roman om moderne samliv. Om
troskap og utroskap, morskap og seksualitet – og om kunsten å finne veien
tilbake til seg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar