Orientekspressen En Vårreise av Torbjørn Færøvik – med historien som bakteppe

 

Jens Stoltenberg intervjues her i NRK radioprogrammet Drivkraft 5.januar 2021. Der sier han bl a at vi tar fred som en selvfølgelighet og tenker ikke på at i tidligere tider var krig normalen. Det Stoltenberg sier bekrefter boken Orientekspressen En Vårreise av Torbjørn Færøvik. Krig var det normale.

 

Forfatteren skriver bl a dette om ideen til boken  i forordet signert august 2016:

«Ideen til denne boken fikk jeg for fem år siden på en togreise fra Asjkhabad i Turkmenistan til Astana i Kasakhstan. Undervis stanset jeg i forjettede Samarkand. Senere slukte jeg E. H. Cookridges bok Orient Express The Life and Times of the World’s Most Famous Train fra første til siste side. I dag er Orientekspressen en saga blott, men toget lever. Så jeg tenkte: Hvorfor ikke ta en ny tur på de samme skinnene, ikke fra Paris til Istanbul, men fra London til Samarkand, en forlengelse av Orientekspressen med historien som bakteppe.»

Orientekspressen En Vårreise utgitt i 2017 har stått ulest i bokhylla mi lenge. Uvisst hva som er årsaken annet enn at den har forsvunnet i alle mine uleste bøker. Det er krevende og interessant lesning. 449 sider tettpakket av historiske hendelser i byene og landene han reiser gjennom bl a London, Paris, München, Wien, Budapest, Timisoara (Romania), Istanbul, Tbilisi (Georgia) Baku (Azerbaijan), Asjkhabad (Turkmenistan) og landet turen avsluttes Usbekistan. Jeg håper at det blir enklere å følge med på nyheter fra land som jeg før jeg leste boka kjente lite til, som f eks Azerbaijan.

Det er utrolig hvor mange stormannsgale ledere det har vært også i Europa opp gjennom årene, og fortsatt finnes. Selv om tyrannen i er land blir avsatt, som i Romania, er det ikke like enkelt å få avsatt nettverket av støttespillere. Nye kommer til. Å lese om korrupsjonen i Azerbaijan som muliggjøres pga nettverket herskeren omgir seg med, er deprimerende lesning.

Hvordan historien påvirker et lands innbyggere, uttrykkes slik av en ungarer forfatteren treffer på i Budapest:

«Du må være klar over at Ungarn i århundrer har vært som en dørmatte for fiendtlige styrker. Derfor er vi som vi er.»

Norge er og har stort sett vært et fredelig sted på jorda. Når man leser de historiske hendelsene i mange europeiske land, er det ikke vanskelig å forstå at de har et sterkt ønske å knytte seg til en allianse som EU. I motsetning til nordmenn som lefler med tanken om å forlate EØS. Fra kapitlet om Paris:

«Et godt forhold mellom Tyskland og Frankrike er nøkkelen til fred i Europa. De første årene etter andre verdenskrig tok det tid å finne tonen. Samarbeidet skjøt fart med opprettelsen av Den europeiske kull- og stålunion i 1952, og med inngåelsen av Romatraktaten, EUs grunndokument, fem år senere. Et nytt gjennombrudd kom i 1963, da Konrad Adenauer og Charles de Gaulle undertegnet en historisk vennskapspakt. «Min sjel er takknemlig for at jeg har undertegnet denne pakten med kansleren», sa de Gaulle under lysekronene i Elyséepalasset. «Ingen på denne planet kan unngå å verdsette viktigheten av det vi har gjort. Pakten avslutter ikke bare en periode av krig og blod, men åpner også døren til en ny fremtid for Tyskland, Frankrike, Europa og hele verden.» 87 år gamle Adenauer, spinkel og trett etter et langt liv,tilføyde «General, De har formulert Dem så veltalende at jeg ikke har noe mer å si.»

I et kort, beveget øyeblikk ble de stående og se på hverandre, inntil de Gaulle omfavnet sin motpart og kysset ham på kinnet.

Senere er det blitt mange kyss. Tyskere og franskmenn fraterniserer som aldri før, studerer på hverandres universiteter, og vennskapsbyene er blitt blitt så mange at de fleste har mistet oversikten. Men ingenting kommer av seg selv. I et Europa preget av indre påkjenninger og ytre press, må samarbeidet næres og dyrkes.»

Orientekspressen En Vårreise er den første boka jeg har lest skrevet av Torbjørn Færøvik. Forlaget omtaler den slik:

«I mer enn hundre år rullet den legendariske Orientekspressen på strekningen mellom Paris og Istanbul. Med historien som bakteppe legger Torbjørn Færvik i denne boken ut på sin lengste togreise noensinne - fra London til Samarkand. Den eventyrlige reisen går gjennom tolv land og tjueto byer, den strekker seg over en distanse på 8000 kilometer og inkluderer kryssingen av Det kaspiske hav i en rustholk.

Torbjørn Færøvik er den eneste som har vunnet Brageprisen tre ganger. Som forfatter er han kjent for sine kunnskaper, sin åpenhet og nysgjerrighet - og sin humor. Han fornekter seg heller ikke i denne sin tiende bok. Igjen byr han på et rikt galleri av mennesker og menneskeskjebner, av kulturer og tradisjoner og historiske dramaer. I en verden som krymper år for år, blir denne boken en viktig innfallsport til land som kommer oss stadig nærmere.“