Globalisering er ofte tema i debatter mv.
for tida, og derfor fattet jeg interesse for denne artikkelen på Forskning.no: Globaliseringa
har prega verda i meir enn 5000 år:
Ifølgje Aase
er forskarane usamde om når globaliseringa starta.
Det finst
dei som meiner globaliseringa starta da Columbus fann sjøvegen til Amerika på
1400-talet. Andre meiner 1945, da den andre verdskrigen slutta og FN vart
etablert.
Andre igjen
at det først var da muren fall i 1989 og internett etter kvart vart eit
gjennombrot for ei nær sagt grenselaus verd.
Andreas Aase
meiner 3500 år før vår tid er eit godt utgangspunkt. Derfor startar han si
historie om globaliseringa der. Men han diskuterer andre startpunkt i boka og
opnar for at det går an å argumentere på andre måtar.
– Historisk
utvikling har ikkje éin fasit, men er mogleg å tolke det på ulike måtar. For at
ein skal kunne snakke om eit globalisert samfunn, må samarbeidet med andre land
vere nokså regelmessig, seier Aase.
Andreas Aase har skrevet boken En kort introduksjon til Globaliseringens historie før
1800. Boken ble utgitt i 2020, og jeg har lånt og lest den. Vil
man lese mere om tema, er det en rikholdig litteraturliste bak i boken. Aase
siterer blant annet en annen interessant bok jeg har lest og skrev om i dette
innlegget:
Sapiens En kort
historie om menneskeheten av Yuval Noah Harari – interessant og tankevekkende
En kort introduksjon til
Globaliseringens historie før 1800 starter slik:
En flaggermus med
koronavirus smitter en pangolin på et matmarked i Kina. Pangolinen, som blir
brukt i tradisjonell medisin, smitter så en kineser en gang i desember 2019. I
løpet av noen uker opplever verden en pandemi som når mennesker på alle
kontinenter. Dersom du tenker deg at den første smittede personen hadde kjøpt
en jordarundt-billett, kunne vedkommende i prinsippet ha spredd smitten til
alle verdensdeler på to—tre dager.
1 1873 utkom Jules Verne-klassikeren
Jorden rundt på 80 dager. Åpningen av Suez-kanalen i 1869 og de
transkontinentale jernbanene i India (1870) og i USA (1869) gjorde det mulig å
kutte ned reisetiden jorda rundt. Vernes roman om Phileas Fogg inspirerte til
etterfølgelse, og i 1889 reiste den amerikanske journalisten Nellie Bly jorda
rundt på 72 dager.
Portugiseren Ferdinand Magellan ledet
den første jordomseilingen, som fant sted i tidsrommet 1519—22. Han forlot
Spania med fem skip og cirka 280 mann. Tre år senere vente ett skip tilbake til
Spania — med en besetning på bare 18 personer. Magellan, som ekspedisjonens
leder, fikk æren av å være den første som seilte rundt jorda, selv om han døde
i et slag på Filippinene i 1521. Ekspedisjonen var 72 000 kilometer lang og
varte i tre år.
3 dager, 80 dager eller 3 år
for å ta seg rundt jorda.
De fleste anerkjenner i dag at
vi lever i en globalisert verden. Gir det mening å snakke om globalisering da
Jules Verne skrev Jorden rundt på 80 dager i 1873? Eller da spanjolene seilte
jorda rundt for fem hundre år siden? Eller til og med før det?
Begrepet
globalisering er relativt nytt. Det var først på 1980- og 1990-tallet at det
jevnlig dukket opp i aviser, tidsskrifter og bøker. I dag foregår det en
omfattende diskusjon om både hva globalisering er, og når det er meningsfylt å
si at globaliseringen begynte.
Boken til Aase er interessant, og jeg
ser frem til å lese oppfølgeren:
Han er no i
full gang med å skrive oppfølgjaren til årets bok. Den nye boka skal ta for seg
perioden frå 1800 og fram til i dag, og da vert både FN, EU, kald krig og USA
viktige tema.
Forlagets omtale:
Vi lever i
en global verden og leser og hører om global økonomi, global kultur, globale
sykdommer, global forurensing og global politikk. Når startet disse
globaliseringsprosessene? Begynte de på 1500-tallet, med europeernes sjøreiser
på verdenshavene? Eller på 1000-tallet? Eller for 5 000 år siden? Eller er
dette nye fenomener, som først og fremst karakteriserer vår moderne verden?
Boken trekker lange linjer gjennom menneskenes historie for å vise hvordan
kulturer har blitt knyttet sammen de siste 5 000 årene. De viktigste aktørene i
denne prosessen har vært handelsfolk, imperiebyggere og religionsstiftere.
Tverrkulturelle nettverk var mest intense i Asia før år 1500, både på land og
til havs. Men etter at sjøfarere som Kristoffer Columbus og Vasco da Gama
etablerte handelsruter fra Vest-Europa og ut i verden, fikk globaliseringen
gradvis et nytt sentrum i de påfølgende århundrene. Et viktig spørsmål i boken
er hvilke prosesser som lå bak den europeiske ekspansjonen.
Boken retter seg både mot et allment publikum og studenter på fag som historie,
økonomi, utviklingsstudier, religion, antropologi og samfunnsfag.
Herlighet så interessant! Synes du er god på å lese sakprosa. Blir som regel skjønnlitterært her..
SvarSlettI tillegg til at det presenteres bøker på Forskning.no, hører jeg på Ekko og andre program på NRK P2, og der bruker de å presentere sakprosa. Noen ganger har jeg kjøpt sakprosa som jeg angrer på, det må nevnes.
Slett