Austerlitz av W.G.Sebald

Jeg noterte forfatteren W.G.Sebald (1944-2001) etter å ha lest boken:

 En overflødig kvinne (An Unnecessary Woman) av Rabih Alameddine

Men noen ganger treffer en på bøker som er blir et slit å komme gjennom. En slik har jeg lest nå. Fornuften tilsier at jeg burde gitt meg. Men innimellom er romanen veldig bra. Historien om Jacques Austerlitz er isolert sett gripende å lese om.

Sitat fra Gyldendal forlags presentasjon av romanen Austerlitz:

«I 1939 blir den femårige tsjekkiske jøden Jacques Austerlitz sendt hjemmefra til England med en såkalt Kindertransport. Der blir han plassert hos fosterforeldre i Wales, og får et nytt navn. Foreldrene utraderer effektivt alt gutten husker om sitt tidligere liv, og han vokser opp uten fortid. Senere i livet, etter å ha gjort karriere som arkitekturhistoriker, merker han at fortiden gradvis begynner å plage ham, og han tvinges til å finne ut hva som egentlig skjedde femti år tidligere. Og sporene leder ham til Holocaust, via den gamle barnevakten i Praha, gulnede bilder av moren, operasangeren, og faren, motstandsmannen.»

Dette virker kanskje ikke som problematisk å komme gjennom en roman på kun 247 sider inkl mange bilder. Men allerede da jeg åpnet den så jeg at den var skrevet i samme stil som Dag Solstad skriver sine bøker. Lange setninger, ikke kapittelinndeling og uten avsnitt.

Både slik den er skrevet og bildene gjorde at jeg i begynnelsen trodde dette var en dokumentar. Men det er det ikke. Det er fiksjon.

Jeg hadde nok hatt mer utbytte hadde jeg lest saktere. Men ikke har jeg vært i Antwerpen, Praha og Paris, og byggene mv som er presentert er helt ukjente for meg. Det ligger heller ikke for meg å lese i sneglefart. Dessuten er det en del setninger mv på fransk som jeg ikke forstår noe av fordi jeg ikke kan fransk.

Thomas Hylland skrev en artikkel om romanen da den ble oversatt til norsk i 2004. Han beskriver handlingen og skriver deretter: « Omtrent slik er innrammingen omkring en av de mest forunderlige bøkene jeg noen gang har lest. «

Og det er vel der det ligger. Historien om Jacques Austerlitz blir kun en innramming. Men det er så mye i tillegg som ligger en divisjon over hva jeg har utbytte av å lese om. Man skal aldri si aldri. Men jeg betviler at jeg leser flere bøker av forfatteren.