Jeg forventet en god leseopplevelse
med De små dyder av Natalia Ginzburg etter å ha lest Familieleksikon
for en måned siden. Den først delen av boken likte jeg veldig godt. Tenkte til
og med på at jeg skulle kjøpt den istedenfor å låne den på biblioteket. Men i
andre del av boken ramlet jeg av. Fikk lite ut av å lese tekstene. Noen av
tekstene leste jeg to ganger uten at jeg synes det hun skriver om er interessant.
Det blir i hvert fall ikke til at jeg kjøper boken.
Om boken skriver forlaget:
«Tekstene i "De små dyder" er skrevet i årene mellom 1944 og 1960. Natalia Ginzburg tar utgangspunkt i små gjenstander og personlige erfaringer - utslitte sko, kjøttboller, barndom, moderskap - og forvandler dem til erfaringer av stor betydning. Med andre verdenskrig og tiårene etterpå som bakteppe minnes hun egen barndom i Torino. Hun funderer over barneoppdragelse og over kjærligheten til livet. I etterpåklokskapens lys omfavner hun familiens hverdager i eksil og i Roma under den tyske okkupasjonen. Hun skriver rørende om vennskap, innsiktsfullt om sitt livslange forhold til skrivingen, og festlig og skarpt om London og engelskmenn og om sin andre ektemann, som er hennes rake motsetning i nærmest alt.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar