Dikt: Alt er så nær meg - dikt skrevet av Inger Hagerup

Barndommen følger oss på godt og vondt hele livet. Etter hvert som årene går og en slipes i kantene, er min erfaring at det er det positive jeg husker best. 

Da Hellstrømbrødrene fortalte om boka si Iskremfabrikken, om onkel Arnes isfabrikk i Moss, husker jeg Eyvind Hellstrøm sa at det er rart at jo eldre en blir, jo lykkeligere blir barndommen. De hadde glemt at de var likbleike og luktet vanilje hele sommeren...

I innlegget om boken Alt er så nær meg - om Inger Hagerup av Klaus Hagerup skriver jeg om mitt møte med Inger Hagerups dikning. Helt i starten av boka, er det aller fineste diktet jeg vet om, Inger Hagerups dikt Alt er så nær meg.

Diktet beskriver det aller fineste med barndommen min: Sommeren. Og siste verset når man er kommet så langt at minner som har skygget for det fine med barndommen, endelig blekner.

Alt er så nær meg

denne velsignede dag.

Svaberget ligger

åpent med rolige drag.

Havbrisen vugger

vennlig den duftende tang.

alt er så nær meg

ennå en lykkelig gang.

Barndommens vekster

gror i hver fure og sprekk

med sine kjente,

blide og rørende trekk.

Går her en liten pike

fremdeles hver kveld

og plukker blomster

og snakker høyt med seg selv?

Lenge var jorden

øde og himmelen tom.

Dypt i mitt hjerte

åpner seg rom etter rom.

Alt som er nær meg

gir meg et klarøyet svar.

Nå kan jeg rekke

hånden til henne jeg var.

Privat foto