Paktens voktere av Tom Egeland

Tom Egelands bøker gir uttrykk for en nysgjerrig forfatter med god fantasi og kunnskaper om mye. Når han i tillegg er god til å skrive, da må det bli gode bøker. Det er ingen hensikt i at jeg skal bruke tid på å beskrive innholdet i romanen Paktens vokter (jeg kan f eks luke ugress istedenfor) når forfatteren gjør det så bra på sin hjemmeside:   http://www.tomegeland.com/no/

"Et eldgammelt manuskript blir funnet på Island. For Bjørn Beltø - arkeolog, albino og bokens underfundige hovedperson - begynner en dramatisk og verdensomspennende jakt på gamle pergamenter, kodetekster og runerebuser.

Sporene er skjult i islandske grotter, norske stavkirker og gravkamre, egyptiske museer, Vatikanets hemmelige arkiv og Library of Congress i USA.

Men Bjørn Beltø er ikke alene om å lete. Han forfølges av en gruppe hensynsløse drapsmenn som jobber på oppdrag for en rik arabisk samler av gamle religiøse manuskripter.

Bjørn Beltø, antihelten fra Sirkelens ende, står overfor et 3500 år gammelt mysterium som vil forandre ikke bare bibelhistorien, men også verdenshistorien. I Paktens voktere blir norrøn, egyptisk og hebraisk mytologi vevet sammen med gammeltestamentlige myter - og alt munner ut i et forrykende klimaks."

Paktens voktere er bok nr 2 der Bjørn Beltø er hovedperson. Utgitt i 2007; kjøpt og betalt. Jeg har tidligere lest og skrevet om bok nr 1 i innlegget En smakebit fra Sirkelens ende av Tom Egeland. Nr 3 og 4 står også i bokhylla. At det har tatt så lang tid å lese nr 2, er rett og slett fordi Tom Egeland har så mange konkurrenter: les forfattere som skriver gode bøker.

Paktens voktere er god og underholdene. Selv om mye av innholdet er fiksjon, er den inspirerende. Lysten til å lese mere om temaene øker. Og den tar meg med til steder jeg aldri har vært og kanskje aldri kommer til å reise til. Egypt og Island; blir det bare en drøm tro....Men Selje Kloster, dit bør jeg vel kunne komme seg om ikke lenge. Her kan du lese mer om dette stedet: Selje kloster.com.

Et bilde jeg fant tilknyttet en artikkel på nrk.no- foto: Silje Ann Seljeseth som viser stedet. Wow – utrolig flott – naturen er veldig lik øya der jeg vokste opp selv om den er nabo til Nordpolen og har et annet klima enn Selje:

Men det skal jeg være ærlig på, uten Bjørn Beltø som hovedperson hadde romanen vært langt tyngre å komme gjennom. Det hadde vært som hjemmelaget pizza uten oregano og basilikum. Sirkelens ende var på 394 sider. Paktens voktere er på 526 sider, og bøker som er på så mange sider har jeg av erfaring ikke så godt forhold til. Og det er det eneste jeg har å klage på. Den ble for lang for meg.  For omstendelig enkelte ganger. Etter min smak kunne man godt å kuttet ned på noe og fått en like bra roman innholdsmessig.  

Bjørn Beltø; et eventyr av en hovedperson. Som får meg til å le med sin selvinnsikt og ironi. Denne gangen har klossmajoren en iraker etter seg, gorillaen Hassan. Som brekker lillefingeren hans og mer til. Kvinnene han møter; "for kvinner flest kan jeg minne om noe som har ligget for lenge i badekaret ...Flere i baren ser vantro på oss. Beauty and the Beast".

Klaustrofobi er en fobi han har. Etter å ha vært inne i et gravkammer i Kongenes dal, må han fylle lungene med luft og ruller ned bilvinduet; "Stuart spør om jeg prøver å fange fluer. Jeg minner han på at jeg er vegetarianer."

Jeg avslutter med å sitere fra boka - her er han på Nesodden og har sjøutsikt– dette er beskrivende for Beltø som aldri gir seg:

"Regndråpene nøkker nedover ruten. Bakenfor, litt ute av fokus på grunn av doggen på glasset, trosser en seilbåt mot vinden. Jeg har det med å kjenne meg igjen i alt mulig. Et sammenkrøllet ispapir som noen har kastet fra seg. Den siste poteten på matfatet. En innful alv på en islandsk slette. Eller en seilbåt som maser seg frem, frem, frem gjennom blåsten og bølgene som står i mot."