Finland 1918 av Morten Jentoft - en bok om den finske borgerkrigen og nordmennene som var vitne til den

Finland har for meg vært en taus mystisk slektning, som jeg hadde en anelse om hadde opplevd mye som vedkommende ikke ønsket å fortelle noe om. Nabolandet som har et språk jeg ikke forstår et ord av i motsetning til svensk og dansk. Jeg kan godt huske at jeg lærte om faraoene i Egypt i historietimene på barne- og ungdomsskolen. Jeg kan ikke huske at vi lærte noe om den finske borgerkrigen i 1918. En krigs som også kalles frihetskrigen.

Det var først da jeg så filmatiseringen av Kjell Westös roman Der vi en gang gikk (2006) og jeg leste hans roman Svik 1938 at jeg forstod det var noe ved Finlands historie som jeg burde lære noe om. Derfor har jeg lest faktaboken til Morten Jentoft Finland 1918 Den finske borgerkrigen og nordmennene som var vitne til den.

Å lese boken til Jentoft er som endelig å ha fått slektningen til å fortelle det vedkommende har opplevd. Jeg har interessert meg for og har lest om og kan mye om engelsk historie. Men historien til nabolandet Finland kunne jeg lite om før jeg har lest boken til Jenstoft. Det er ikke så lite flaut. 

Jeg er sjokkert over det jeg har lest om brutale krigen og det som skjedde i Finland etter krigen i 1918. Over bildene som ble tatt av Harald Natvig. En krig der de "røde": den sosialistiske siden som var jordløse landarbeidere, husmenn og industriarbeidere, var i geriljakrig mot de "hvite": overklassen, middelklassen og bøndene støttet av Tyskland. De røde hadde støtte av russiske soldater som var blitt igjen etter den russiske revolusjonen. Opp mot 37 000 mennesker ble drept under konflikten! Trettisyvtusen! I forordet skriver Morten Jentoft blant annet dette:

«I 1987 skulle jeg lage et program om Finland, som feiret 70 år

som selvstendig nasjon. Jeg dro til Vasa, snakket med forfatteren

Antti Tuuri, og ved en tilfeldighet fikk jeg også høre at det satt en

mann på et gamlehjem som kunne fortelle om 1918, på svensk.

Hvis det ikke hadde vært for Lars Roine, så hadde denne boken

neppe sett dagens lys. Han fortalte meg en historie som jeg aldri

har kunnet slippe. Om hvordan et tilsynelatende velfungerende

land i løpet av måneder gled ut i kaos, krig og til slutt massemord.

Året etter var jeg i Tammerfors på sommerkurs i finsk språk.

Da startet jeg jakten på mer kunnskap, og jeg besøkte det store

minnesmerket på Kalevalakirkegården, ikke langt fra studenthjemmet

jeg bodde på. Jeg fant også bøker med bilder fra en

bykrig vi aldri har sett maken til i Norden, hverken før eller

seinere.

Det tok litt tid før jeg oppdaget at mange av bildene i bøkene

var tatt av en nordmann. Hva gjorde egentlig legen Harald Natvig

i Finland i 1918? På universitetsbiblioteket i Helsingfors kom

jeg for første gang over det store billedverket Fra den finske frihedskrig

1918, som Harald Natvig utga etter at han kom tilbake

fra sitt oppdrag i Finland. Der hadde han vært leder for en av to

norske ambulanser som ble sendt til det borgerkrigsherjede landet.

Hvordan opplevde legene og sykepleierne det som skjedde,

da finnene drepte hverandre for fote denne våren? Jeg visste at

jeg ikke kunne slippe dette temaet. I 2012 ble dette til et TV-program

der jeg fulgte noen av sporene fra det Lars Roine fortalte

meg, og som Harald Natvig hadde dokumentert.»

Etter å ha lest boken har jeg lånt boken til Kjell Westö Der vi en gang gikk, og jeg har kjøpt TV-serien der boken hans er filmatisert for å se den om igjen.

Jeg har vært i Finland noen ganger – sist gang i Åbo. Etter å ha lest boken kan jeg tenke meg å reise dit for å besøke de stedene der det pågikk store kamphandlinger som byen Tammerfors (Tampere) som nesten ble utslettet under krigen i 1918. Uansett; jeg tror ikke boken til Morten Jentoft blir den siste boken jeg leser om finsk historie. Boken jeg har lest er lånt av biblioteket.

Til slutt – slik beskriver forlaget Gyldendal boken:

Den finske borgerkrigen ble utkjempet fra januar til mai i 1918 og omtales ofte som den mest brutale konflikten i Norden i moderne tid. I et grusomt oppgjør mellom landsmenn sto nabo ofte mot nabo i en strid mellom konservative og sosialistiske krefter som raskt kom ut av kontroll. Nærmere 37 000 mennesker døde som en følge av konflikten, gjennom krigshandlinger, terror, vilkårlige henrettelser og høy dødelighet i fangeleirene.

Utenfor Finland var det mange som engasjerte seg, og Norge sendte to «ambulanser» – feltsykehus – fra Røde Kors og fra Norske Kvinners Sanitetsforening. Ingen var forberedt på blodbadet de skulle bli vitne til. Flere av nordmennene som var i Finland, skrev ned det de hadde vært med på, og øyenvitneskildringene bringer leseren tett på begivenhetene.

Den finske borgerkrigen er i dag et nesten ukjent kapittel for mange. I Finland er den fremdeles et både kontroversielt og følelsesladet emne, mens den i Norge skulle få sterk betydning for arbeiderbevegelsen. Journalist og forfatter Morten Jentoft bringer med denne boken historien frem i lyset.