Dylan Thomas – dikt og andre tekster samlet av Harald Sverdrup

«Poesi i et dikt er det som får deg til å le, gråte,

få frysninger, bli taus,

får neglene på tærne til å funkle, får deg til å gjøre ditt

eller datt eller ingenting som helst,

får deg til å skjønne at du er ensom eller ikke ensom i den ukjente verden, at din lykksalighet

eller lidelse blir delt i all evighet og i all

evighet bare er din.

Alt som betyr noe ved poesi er gleden over den – om

enn den er aldri så tragisk.

Alt som betyr noe er rytmen som driver den frem, -

den store etterdønning av menneskelig smerte,

tåpelighet, forfengelighet,

henrykkelse og likegyldighet, hvor lite høyttravende

diktets hensikt enn er.»

Poesien i et dikt over er Dylan Thomas ord før en diktopplesning.

Det er lenge siden jeg hadde lest noe av Ragnar Hovland da jeg kom over hans samling av essay i boken Litt betyr de no likevel utgitt i 2019. Hovland skriver om forfatteren Dylan Thomas bok A Child's Christmas in Wales. Essayet inspirerte meg til å lese om Dylan Thomas (1914 – 1953), et navn som er blitt nevnt i mange sammenhenger, men en forfatter som frem til nå har vært ukjent for meg.

Etter at jeg leste boken til Hovland, har jeg i tillegg til å lese om Dylan Thomas på ulike nettsteder, kjøpt boken  A Child's Christmas in Wales, den er underveis fra Bokklubben. Jeg har sett filmen The edge of love (på HBO) som presenteres slik:

«Br. drama fra 2008. I London under 2. verdenskrig støter Vera på sin ungdomskjæreste, den karismatiske poeten Dylan Thomas. Selv om han nå er gift med Caitlin, gjenopptar de sitt gamle forhold. Men det spesielle er at de to kvinnene blir nære venner. Filmen er løst basert på virkelige hendelser. Med: Keira Knightley, Sienna Miller, Matthew Rhys m.fl. Regi: John Maybury»

Dylan Thomas levde et hardt liv med mye alkohol og som var årsaken til at han døde så tidlig. Men jeg synes filmen er i overkant teatralsk og tenker at «løst basert virkelige hendelser» tilsier at her er det lagt til en goddel fiksjon.

Vil du lese om Dylan Thomas, har jeg funnet dette nettstedet med masse info om forfatteren; https://www.discoverdylanthomas.com/

Jeg har også kjøpt denne boken som bildet over og teksten over er hentet fra:

Boken inneholder dikt og andre tekster samlet av Harald Sverdrup. Den ble utgitt i 1972 av Bokklubben. Jeg kjøpte boken brukt gjennom Finn, og den er veldig innrøykt. Hjelpes! Måtte derfor innlede med innlegget med en røykende Dylan Thomas, et bilde fra boken. Sånn er det å kjøpe brukte bøker, en får seg noen overraskelser av og til; positive og negative. Artig var det at avsender har brukt mange frimerker da boken ble sendt meg. Kjente at nostalgien tar meg og tankene går til da jeg sendte brev og gikk og ventet på svar i postkassa – langsomhetens tidsalder - se her denne herlige buketten med frimerker:

I tillegg til oversatte dikt, er boken A Child's Christmas in Wales oversatt til norsk: Mi barndoms jul i Wales. Herlig 😊 Mer om denne teksten når jeg får lest den engelske utgaven.

 En annen herlig tekst er teksten Ferskene. Det er utdrag for det som ble til Portrait of the Artist as a Young Dog på norsk Portrett av kunstneren som ung hvalp.

 Et utdrag fra der poeten skal på ferie til onkel og tante, onkel henter han, men parkerer nevøen utenfor puben:

«Jeg blir ikke borte lenge,» sa han til meg. Baren var full. To tykke kvinner i fargeglade kjoler satt tett ved døren, den ene med et lite, mørklett barn på fanget. Så snart de oppdaget onkel Jim, skubbet de seg inn over benken.

«Jeg kommer straks ut igjen,» sa han truende, som om jeg hadde motsagt ham.

«Bli rolig hvor du er.»

Kvinnen uten barn strakte hendene i været. «Nei, er det ikke herr Jones,» sa hun med høy lattermild stemme. Hun ristet på seg som om hun var av gelé.

Så lukket døren seg og stemmene sank til en lav mumling.

Jeg satt alene på den ene kjerreskåka i det trange smuget og stirret inn i «The Hare's Foot» gjennom et sidevindu. En flekket rullegardin var halvveis trukket ned. Jeg kunne se halvparten av et røkgrått, hemmelighetsfullt rom hvor det satt fire mann og spilte kort. En av dem var en diger svartsmusket mann med sykkelstyrebarter og dårelokk i pannen. Ved siden av ham satt en mager, skallet, gammel og gjennomsiktig mann med kinnene suget inn i munnen. Ansiktene til de to andre lå i skyggen. Alle drakk av brune halvliterseidler, ingen snakket, de la kortene ned med et lite smell, krasset på fyrstikkeskene sine, smattet på pipene, svelget beiskt, ringte med messingklokken, stakk fingeren i været og bestilte mer av et surt kvinnemenneske med blomstret bluse og mannfolklue.»

Herlig og levende. Selv om det bare gir et mikroskopisk innblikk på forfatterskapet, har jeg forståelse for at Dylan Thomas fortsatt er interessant. Skulle gjerne sett filmatiseringen av Under Milk Wood med Elisabeth Taylor, Richard Burton og Peter O’Toole i hovedrollene. Jeg har reist en del i Storbritannia, man aldri vært i Wales. Det er notert som et feriemål i en uviss fremtid.