Dikt: Do not go gentle into that good night av Dylan Thomas/ Gå ikkje rolig av Kari Bremnes

 

De som har vært inne på bloggen min flere ganger enn en vet at jeg er glad i familien Bremnes kunstneriske virke: Kari, Ola og Lars. Og Storbritannia. Og, at jeg har fattet interesse for Dylan Thomas og hans forfatterskap. Kari Bremnes laget sin versjon av Do not go gentle into that good night av Dylan Thomas. Om låten skriver hun her;

«Det finnes dikt som treffer med voldsom kraft. Sånn er dette diktet av Dylan Thomas. På skolen lærte jeg at det var berømt, geniforklart, verdenslitteratur osv., men at det hadde denne ville kraften i seg kjente jeg ikke før jeg nå leste det på nytt. Dylan Thomas skrev "Do not go gentle into that good night" på dødsleiet til faren sin i 1951. Bare to år etter møtte han selv døden, 39 år gammel. Han levde ikke lenge, men steinhardt. Og han skriver om å møte døden på en måte jeg aldri har sett før. Går rett i strupen på ideen om at vi skal kunne forsone oss med å dø. At vi tror det er mulig, etter alle våre uforløste, uoppgjorte, uærlige, overmodige liv!

Hele diktet er et rebelsk opprør, holdt i en superstram, uangripelig form som forsterker raseriet og fortvilelsen.”

For meg, det kan ikke bli bedre enn at hun fremfører låten her: Kari Bremnes fra Olavfest.

Igjen, mer og mer forstår jeg det unike ved Dylan Thomas; djisus som en av Tore Renbergs karakterer uttrykker det; dette er nesten mer enn jeg kan ta innover meg.

Først originalen, deretter Kari Bremnes versjon, og oversettelsen  i boken jeg skrev om i innlegget; Dylan Thomas – dikt og andre tekster samlet av Harald Sverdrup

 

Do not go gentle into that good night av Dylan Thomas

Do not go gentle into that good night,
Old age should burn and rave at close of day;
Rage, rage against the dying of the light.

Though wise men at their end know dark is right,
Because their words had forked no lightning they
Do not go gentle into that good night.

Good men, the last wave by, crying how bright
Their frail deeds might have danced in a green bay,
Rage, rage against the dying of the light.

Wild men who caught and sang the sun in flight,
And learn, too late, they grieved it on its way,
Do not go gentle into that good night.

Grave men, near death, who see with blinding sight
Blind eyes could blaze like meteors and be gay,
Rage, rage against the dying of the light.

And you, my father, there on the sad height,
Curse, bless, me now with your fierce tears, I pray.
Do not go gentle into that good night.
Rage, rage against the dying of the light.

 

Bilde fra dette nettstedet: https://olavsfest.no/arrangement/kari-bremnes/

GÅ IKKJE ROLIG av Kari Bremnes

 

Gå ikkje rolig inn i di siste natt

at du e gammel gjør dæ`kje meire klar

vær vill og gal når lyset skal bli tatt

 

Du som har sett at punktum nu e satt,

men ser for seint at ordan dine aldri bar

går ikkje rolig te di siste natt

 

Du som av prektighet va som besatt

før all fornekta drøm og drift blir åpenbar,

blir vill og gal lyset når skal bli tatt

 

Du som i overmot tok vingan fatt

og gikk for høgt før du forstod at sola skar

går ikkje rolig inn i di siste natt

 

Du som har øyet blindt og blikket matt,

men som en meteor kan stråle like klar,

blir vill og gal når lyset skal bli tatt

 

Og du, min egen far, æ ber dæ at:

Gjør mæ velsigna, gråt, forbann mæ det du klar!

Gå ikkje rolig te di siste natt!

Bli vill og gal når lyset skal bli tatt!