Å forlate en katt; tittelen er ikke ensbetydende med å ta med seg en katt i en pappeske på stranden og forlate den der som den japanske forfatteren Haruki Murakami forteller om i denne boken. Uansett og heldigvis, det er bare en liten del av bokens innhold. Katten klarte seg fint den, da Murakami og faren kom hjem møtte katten dem i døra:
«Jeg kan fortsatt se for meg fars betuttede
ansiktsuttrykk. Etter en stund gikk befippelsen over i beundring, og til slutt
så han direkte lettet ut. Og katten ble boende. Vi slo oss vel til tåls med at
vi ikke kunne annet når den hadde gjort en sånn innsats for å komme seg hjem
igjen.»
Mer skal ikke jeg skrive om boken på 61
sider inklusive illustrasjoner og etterord. I morra skal den leveres tilbake
til biblioteket. Det er sikkert flere enn meg som har lest bøker av Murakami og kan ha
interesse av lese boken med tilleggstittelen: Hva jeg snakker om når jeg snakker om far.
Forlaget beskriver boken slik:
«I det illustrerte essayet Å
forlate en katt forteller Haruki Murakami for første gang direkte om sin
egen barndom. Essayet innledes med at han og faren sykler ned til stranden med
familiens katt i en pappeske. Katten skal de, uvisst av hvilken grunn, kvitte
seg med der på stranden. Teksten kretser rundt faren hans, som han hadde et
problematisk forhold til. Flere temaer vi kjenner fra romanene hans er med, som
den gåtefulle mannsskikkelsen, krigserfaringer fra andre verdenskrig, og
selvsagt katten. Essayet gir oss en idé om hvordan Murakami spinner fortellinger
ut av det stoffet virkeligheten er laget av. Dette personlige essayet lar oss
komme tettere på mannen og fenomenet Murakami, og det er umulig ikke å bli glad
i.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar