«Colm Tóibíns Mesteren er
et lysende portrett av den amerikanske forfatteren Henry James - også kalt
Mesteren - en av de fremste romankunstnere gjennom tidene. Romanen følger James
gjennom fem år av hans liv, og starter med den ydmykende fadesen med
teaterstykket Guy Domville i London januar 1895 og James' flukt til
Irland. For James var det nær sammenheng mellom liv og kunst, og Tóibín viser
hvordan han benyttet egne opplevelser, kjente miljøer og mennesker rundt seg
som råstoff til å skape stor litteratur.
Mesteren ble kåret til årets beste roman av Los Angeles Times, og utropt til én av de ti beste bøkene i 2004 av New York Times. Boken ble også nominert til Booker-prisen 2004 og tildelt prisen for beste utenlandske roman publisert i Frankrike i 2005. Den vant også den prestisjetunge IMPAC-prisen.»
Mesteren ble kåret til årets beste roman av Los Angeles Times, og utropt til én av de ti beste bøkene i 2004 av New York Times. Boken ble også nominert til Booker-prisen 2004 og tildelt prisen for beste utenlandske roman publisert i Frankrike i 2005. Den vant også den prestisjetunge IMPAC-prisen.»
Også norske
anmeldere likte romanen. At jeg har lest denne boken har ikke først og fremst
med at jeg ville lese om Henry
James (1843-1916). Det var fordi jeg ville lese en bok av Colm Tóibín
da jeg leste at han nylig har gitt ut en ny roman: Nora Webster. Her er en link
til the guardian der boken er anmeldt. Det jeg leser der lover godt; og
etter å ha lest litt i Nora Webster er det en mulighet for at jeg kjøper den på
engelsk. Det kan ta sin tid før den blir oversatt kjenner jeg norske forlag
rett. Jeg likte veldig godt hans bok som jeg skrev om i innlegget: Brooklyn av Colm Tóibín. Og jeg likte Mesteren, selv om den innimellom var noe langtekkelig.
Jeg har planer om å lese Henry James’ Portrett
av en dame. Så det ene tar det
andre – å lese bøker utenfor bestselgerlisten har ofte en slik dominoeffekt er
min erfaring.
Til slutt i
Mesteren skriver Colm Tóibín at som kilder har han bl a brukt en
biografi om Henry James i fem bind.
Romanen omhandler ikke bare fem år i Henry James liv; det er like mye tilbakeblikk
til barndom, ungdom og år før 1895. Fra en artikkel om forfatteren hos Store
norske leksikon.no
«Mange regner James som den største
amerikanske romanforfatter, mens andre mener han skrev innenfor en for snever
ramme og så sine personer isolert fra samfunnet og det virkelige livs mange
problemer. Ingen vil likevel bestride at få har betydd mer enn ham for
romankunstens utvikling i engelsk og amerikansk litteratur.»
Henry James
vokste opp i rikdom og arvede midler gjorde det mulig for han å leve livet som
boken omhandler. Hans familie, venner og bekjente var samfunnets privilegerte. Som
har tjenere og derfor fullt og helt kan hengi seg til sosiale forlystelser
sammen med sosieteten, forfatterskapet sitt og reiser rundt i verden.
«Han undret på om han en eller annen
gang i fremtiden ville bli enda mer umoderne enn han var nå, og i fall
inntektene fra farens eiendom ville tørke inn, om hans forverrende situasjon
ville innebære en offentlig ydmykelse. Det dreide seg om penger, den glans
penger kastet over sjelen. Penger var en slags dyd. Overalt hvor han hadde vært
hadde det å besitte penger, fremhevet folk. Det ga menn en inntagende, fjern
kontroll over verden, og det ga kvinner en rolig verdighet, et indre lys som
ikke engang alderdommen kunne slukke.»
Det er ikke
en spesielt lykkelig tilværelse en leser om. Mennesker med et komplisert følelsesliv. Men
sammenlignet med befolkningen forøvrig lever disse menneskene i sus og dus.
Besøket i Irland der han observerer nøden imens han fraktes mellom selskapene
han er invitert i, viser kontrastene. Utenom det er det lite som tyder på at
disse menneskene tenker så mye på den del av befolkningen som ikke er så privilegerte.
At Henry James var betatt av menn får man et inntrykk av selv om
forfatteren er svært vag med å beskrive dette direkte. Et av temaene i boken er
saken mot Oscar Wilde, naturlig
nok jf at det var i disse årene (1895-1900) han ble fengslet og sonet dommen
for «å ha begått homoseksuelle
handlinger og dømt til to års hardt straffarbeid.» Sikkert ikke enkelt om Henry James hadde en
homoseksuell legning.
To av
brødrene hans deltok i den amerikanske borgerkrigen (1861-1865) på nordstatenes
side, og en får lese om en bror som kommer hjem stygt kvestet. Samtidig som Henry James kjenner på at han
«snek seg unna» ved å be om å få studere juss som eldstebroren William. Å lese bøker som Mesteren får en et blikk inn i historien, i dette tilfellet fra
rike menneskers opplevelser i denne tiden. Det å reise rundt som familien hans
gjorde pga den rastløse faren, gjorde han og søsteren følte seg hjemløs, og
preget dem resten av livet.
Et av kapitlene som gjorde inntrykk var hans bekjentskap med Constance
Fenimore Woolson som endte med at hun tok sitt eget liv, og hans skyldfølelse
for dette. Men også et ektepar som var han tjenere og som etterhvert endte som
alkoholikere. Disse to hendelsene gir et inntrykk av et menneske som ikke liker
ubehageligheter, som ikke vil ha andre mennesker for nær, og lar tingene skure og gå til det ender med en katastrofe.
Uansett;
romanen er godt skrevet. Melankolsk. Og selv om ikke alt ved den falt like godt i smak, var Mesteren en god roman. Utgitt i 2004, på norsk i 2006, er på 319 sider, og utgaven jeg har lest er lånt av biblioteket.
Jeg sitter bare og venter på en ny crossover og/eller forfatterkategori i biosirkelen slik at jeg kan lese denne. Har gledet meg helt siden Clementine brakte den på bane i forbindelse med Artic Summer innlegget sitt (Forster/Galgut), som er en lignende greie. Har du lest den?
SvarSlettHar kun lest 2 bøker av Colm - 2 korte - Testamente of Mary og en kort biografi, men har flere på den umiddelbare leselista, kanskje spesielt Brooklyn (så du at det kommer film?) og the Master, altså denne. Må bare vente til det verste norskepresset, og nomineringa til BBP15 er over. Da blir det laaaang norskepause.
Nei, ikke lest de du nevner. Har også lest hans Nora Webster av Colm Toibin på engelsk. Det var da jeg fant ut at Brooklyn skal filmatiseres. Han treffer noe hos meg med måten han forteller på.
Slett