15. mar. 2019

Månen over Porten – en samling av Per Pettersons litterære og personlige tekster




«La meg forklare. Jeg er sjuogførti år. Da jeg var femogtredve ga jeg ut den første boka mi. Hvis en går ut fra at jeg var intellektuelt moden da jeg var atten, det var jeg sikkert ikke, men det føltes sånn da, og det var i hvert fall det året jeg bestemte at forfatter var det eneste jeg var interessert i å bli her i livet, ja da har jeg vært voksen leser i sytten år, før jeg ble både leser og forfatter i de siste tolv. Jeg husker at jeg tenkte at jeg ville bli et ulykkelig menneske hvis jeg ikke ble forfatter, og jeg så for meg en mulig ørken av et liv. Sånn sett var jeg iallfall deltidsulykkelig i sytten år. Uansett har det voksne livet mitt vært mye mer prega av det å lese bøker og beundre bøker enn å skrive dem. Jeg er temmelig sikker på at det at jeg ville bli forfatter i stigende grad prega måten min å lese på, at jeg altså ikke bare var på jakt etter den upletta litterære nytelsen, men var på jakt etter noe dette noe som inneholdt hemmeligheten; det magiske springende punktet alle forfattere jeg elska hadde sett, men som jeg ennå ikke hadde sett, og som jeg frykta at jeg aldri ville få se.»

Jeg trodde jeg hadde lest alle bøker Per Petterson har utgitt med unntak av den siste roman: Menn i min situasjon utgitt i 2018. En bok jeg står i kø for å låne av Rygge bibliotek; står nå som nr. 4 i køen. Men boken jeg ikke var klar over eksisterte, var Pettersons Månen over Porten; «en samling av litterære og personlige tekster om det å lese og det å bli forfatter». Den er kjøpt og lest, og noen av tekstene er lest flere ganger. 
«Hvis du er så interessert i litteratur som han er, og bruker så mye tid og graver, så har du lyst til å skrive, eller tenkt å skrive, eller så skriver du. Og uansett så tror jeg at alle som jobber med litteratur eller kunst, de har det draget mot det fordi det betyr så mye. Og Per var jo der hele tiden.  Han har et tema som du kan si er begrenset, men det er utrolig stort. For det er jo mennesker i sentrum hele tiden. Det er bare å grave et hakk dypere, å skru skrua et hakk til slik at du kommer dypere.»
I teksten Du veit åssen det er skriver Per Petterson om samtalen som ga han det puffet som fikk han til å kline til som forfatter:

«- Nå er du midtveis i livet, nå er du nødt til å kline til. Ikke sant? Du veit åssen det er.

Det var Torleiv Grue som sa det i telefonen. Han var forlagsredaktør i Oktober forlag og ringte fra Rådhusgata 4, og jeg satt på bakrommet i Tronsmo Bokhandel, Kristian Augusts gate 19, med røret i hånda og lytta. Når Torleiv sier: Du veit Åssen det er, og det sier han ofte, veit jeg som regel ikke åssen det er, og det visste jeg ikke den gangen heller. Før akkurat den samtalen. Jeg var fireogtredve år, og plutselig følte jeg meg gammal og utbrent. Jeg var midtveis i livet. Jeg kjente det sterkt. Til da hadde jeg ikke telt dagene på den måten, men nå lå det en ørken bak meg, og foran meg lå en like stor ørken. Med den forskjellen at den som var bak meg, antakelig var litt morsommere. Tross alt.

Jeg hadde publisert en lusen novelle. I Saabye Christensens Signaler. Det var jo fint. Han var en bra mann, og novella var kanskje ikke så lusen heller.

Problemet var at det Torleiv sa var riktig.»

Etter å ha lest boken til Per Petterson, er tre bøker som han skriver om kjøpt. Sitatet innledningsvis er fra teksten Ei Bru i Toronto. Boka til Per Petterson Månen over porten plasseres i bokhylla sammen med andre i samme sjanger. Bøker som har inspirert meg til å lese bøker, og som får meg til å se andre sider ved en bok jeg har lest. Som minner meg på og hjelper meg til å forstå og sette ord på hvorfor det er og alltid har vært viktig for meg å lese bøker. Når jeg leser bøkene til Per Petterson kjenner jeg at jeg lever, på godt og vondt.






«Per Petterson lar oss ta del i sine personlige leseopplevelser, fra han var en ung gutt og helt tilfeldig fant Simone de Beauvoir i en hylle på biblioteket, og fram til i dag. Med glede og innlevelse skriver han om noen av sine favorittforfattere: Ernest Hemingway, Louis-Ferdinand Céline, Karen Blixen, Kjell Askildsen, Grace Paley, John Fante, Raymond Carver, Ola Bauer, Aksel Sandemose, Paul Bowles og flere.»

Forlaget siterer mange gode anmeldelser av boken til Per Petterson, og Knut Faldbakken er sitert slik:

"De som leste fjorårets suksessroman Ut og stjæle hester, og føler at de gjerne ville visst litt mer om denne blide, beskjedne mannen med det ubeskjedne talentet, bør lese essayene hans. De er til å bli klokere av … I disse tekstene deler han raust av sin lesning. De store klassikere så vel som ukjente navn. Han setter dem inn i konkrete sammenhenger. De har alle på besynderlige måter krysset hans vei, eller han deres. Han formidler leserens nysgjerrighet, undring og respekt for den ekte vare. Men først og fremst formidler han leselyst … De er ujålet personlige, fulle av hengivenhet - og dødsens alvor. For det var dødsens alvor for en Grorud-gutt å se jobbtilbudene stryke forbi, mens han selv ikke kunne gi slipp på bokpermene. Det er et alvor vi trenger å bli minnet om, både vi som lever av og for litteraturen, og alle de andre som står i ferd med å ta første skritt inn i bøkenes verden."




2 kommentarer:

  1. Jeg har ikke heller hørt om Månen over porten. Men den hørtes virkelig interessant ut. Jeg likte godt sitatene du har delt. Jeg har heller ikke lest Menn i min situasjon, men det har litt med tittelen å gjøre. Jeg er usikker om det er en bok for meg.
    Det jeg gleder meg mest til nå er å se filmen til Ut og stjæle hester :-)

    SvarSlett
  2. Jeg er selv spent på hans siste bok Menn i min situasjon. Romanen Jeg nekter ble ikke helt min greie. Etter å ha lest mange bøker vet jeg at det kan ha mange årsaker. Når det gjelder filmen, så driver de på med å pusse opp kinoen i Moss. Er ikke ferdig før i april, derfor er det begrenset kapasitet. Skuffet at det skulle skje nå. Jeg kommer helt sikkert til å se filmen, sikkert å kjøpe den. Men jeg skulle jo gjerne sett den på kino først.

    SvarSlett