Jordmor på jorda Huset under blåhammaren - en svært spesiell og god leseopplevelse ble det å lese Edvard Hoems roman om Marta Kristine

-Tippoldemor di, Marta Kristine, sa far,

- ho gjekk til Christiania for å bli jordmor.

- Og så gjekk ho heim igjen? sa eg. – Ja, så

gjekk ho heim igjen og var jordmor

i minst femti år.

Farens replikk var det eneste Edvard Hoem viste om tippoldemoren Marta Kristina, eller Jordmor-Stina som hun ble kalt, før han begynte å lete etter dokumentariske fakta om henne.

«Det var eit liv. Marta Kristine Andersdatter Nesje hadde levd gjennom fleire tidsaldrar, overlevd sju kongar og tent under fire. Ho var født i kong Christian den sjuandes regjeringstid. Ho vart konfirmert da Frederik den sjette var konge. Ho vart mor første gong like før prins Christian Frederik vart konge. Ho bestemte seg for å bli jordmor da Karl den trettande hadde kongsmakt i Norge, og ho var blitt tilsett som jordmor da Karl Johan vart krona i 1818. Ho hadde drive på med sitt og tok imot meir enn tusen barn under kong Oscar den første, kong Karl den femtande og Oscar den andre.»

Det er disse fakta han har brukt som ramme for romanen Jordmor på jorda Huset under Blåhammaren utgitt i 2018, og som jeg har kjøpt og lest. Romanen er en revidert og utvidet utgave av romanen som ble utgitt i 2008: Fra forordet til 2018- utgaven:

«I 2008 var plassen for knapp og tida for kort. Forteljinga om tippoldemor Marta Kristine vart berre halvvegs fullført. Ti år seinare var det klart for meg at eg måtte gjera romanen ferdig. Den første delen av denne boka er langt på veg identisk med den boka som kom ut under same tittel i 2008, men dei siste to hundre sidene inneheld ei ny forteljing, spesielt om alle vanskane Marta Kristine møtte etter at ho kom heim frå jordmorskulen, i samlivet med Hans og i kampen for tilværet da ho vart enke.»

Jeg har lest mange bøker av Edvard Hoem, og alle jeg har lest har jeg skrevet innlegg om. Du verden så mange gode leseopplevelser jeg har hatt ved å lese hans bøker. For meg var det å lese denne romanen en spesiell og svært god leseopplevelse. Forordet i 2008 utgaven er sitert. På slutten av dette forordet skriver han:

«Dette er ein roman, skriven over dokumentariske fakta. Personane er dikta fram på grunnlag av spinkle enkeltopplysningar. Ingen kan lenger minnast kven dei var.»

Edvard Hoem har diktet om Marta Kristine slik at hun ble levende for meg. Jeg levde meg så inn i livet hennes at jeg gråt da jeg leste de siste sidene, og særlig etter å ha lest det han skriver her:

«Eg hadde det for travelt, tenkte ho, og barna mine var for mange, eg kunne ikkje ta dei alle på fanget. Det var så mykje anna eg skulle utrette. Det var som om livet mitt var ein kort sommardag. Dei sprang ut for å leike seg, og eg ropte etter dei, men så vart eg opptatt av andre gjeremål og sansa meg ikkje for kvelden var komen.»

Jeg har ikke funnet ut om bildet på bokens forside er av henne. Det er det vel neppe, Marta Kristine levde før fotograferingens tidsalder startet. Skulle så gjerne sett et fotografi av denne spesielle kvinnen selv om jeg har laget meg mitt eget bilde av henne. Romanen er utgitt på Forlaget Oktober som omtaler den slik:

«Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren er eit livsdrama og eit mektig kvinneportrett om husmannsdottera som nekta å bøye seg for bygdesnakket.

Edvard Hoems tippoldemor, Marta Kristine Nesje, gjekk i 1821 den lange vegen frå Romsdal til Christiania for å bli jordmor, medan tre barn og mannen hennar, Hans Nesje, venta på henne heime. Etter ni månader på jordmorskule gjekk ho heim igjen, og ho var i livets teneste i meir enn femti år.

Marta Kristine visste kven ho var. Ho stod støtt både når mistrua mot henne som jordmor var sterk, og da mannen fekk utfordringar som var for store for han å bera.

Ut frå få historiske fakta skriv Edvard Hoem fram livet i bygdene ved Romsdalsfjorden med stor dikterisk kraft. Dette er ikkje berre ei forteljing om framveksten av det viktige jordmoryrket, men òg ei påminning om at lykka og tragedien bur nær kvarandre, og at den store kjærleiken kan bli ei tyngande bør.

Med denne romanen har Edvard Hoems slektskrønike, som opnar med Slåttekar i himmelen (2014), fått eit dramatisk forspel. Marta Kristine og Hans Nesje er stammor og stamfar til den store etterslekta vi møter der.

Romanen bygger på Jordmor på jorda (2008), ein roman som blei skriven på oppdrag frå Den norske jordmorforening. Denne romanen, som har fått tittelen Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren (2018), er kraftig revidert og utvida.»