Akilles av Kristian Klausen

Akilles er den siste og tredje boken skrevet av Kristian Klausen. Jeg har tidligere lest og skrevet om de to første i innleggene:

• Noveller: Måltidet i Emmaus av Kristian Klausen
• Globus av Kristian Klausen

Romanen Akilles ble utgitt i 2011 av forlaget Cappelen Damm. Den er på 174 sider og jeg lånte den av biblioteket.

 Romanen starter slik:

 "Jeg hadde bare vært kroppsøvingslærer i knappe fire uker, da jeg oppdaget at min forgjenger i jobben, Eirik Vanvik, hadde boret et hull i veggen i lærergarderoben slik at han kunne se de nakne jentene dusje. "

Som tjuefireåring kommer fortelleren til sin første lærerjobb og arbeidsplass, Røyken videregående skole, der han er ansatt som lærer i faget tegning, form og farge. Men klassen er nedlagt og han tilbys et vikariat som kroppsøvingslærer i 60 % stilling.  

Han har før dette tatt to valg. Det ene er at han vil leve i sølibat; "Jeg innså at jeg måtte leve hele livet i sølibat, fordi impotensfrykten som hadde ødelagt alle mine relasjoner til kvinner inntil da, og som til slutt ikke bare hadde blitt en frykt, men en reell impotens som følge av frykten; hva kom først av høna eller egget?" Det andre valget er å bli kunstner.

Kroppsøvingskollegaene, topptrente og supersunne Eirik Vanvik og Anette Stahl, er rasende på grunn av rektors beslutning. Men må bøye seg for avgjørelsen. Han starter i jobben med de dårligst mulige forutsetninger jf at kroppen hans er ganske nedbrutt av langvarig alkoholbruk og tjue sigaretter om dagen. Men i en fotballkamp mellom lærerne får han vist frem sitt balltalent. Og da Eirik Vanvik forsøker å hevne seg på han ved ufint spill, ender episoden med at Eirik Vanvik knekker armen. Noe som resulterer i sykemelding. Fortelleren overtar Eirik Vanviks oppgaver. Men også kikkhullet i lærergarderoben.

Fortelleren har et lidenskapelig forhold til basketball og har hatt en god lærer i morens kjæreste gjennom tre år, tsjekkeren Kirov.  Og har et lidenskapelig forhold til Michael Jordan. Det er basketball som blir idretten han underviser mest i og etterhvert forbedres formen. Og utseendet. Noe som ikke går upåaktet hen hos kollegaen Anette Stahl. Hun signaliserer at hun vil innlede et forhold med sin nye kollega.

Jeg leser at mange anmeldere er begeistret for romanen. Men den traff meg ikke like bra som de to første bøkene. Forfatteren vandrer også i romanen Akillels mellom nåtid og fortid. Det er det ingen problemer med å følge. Og det er mange episoder som fremkaller latteren.

Men det er for meg litt for mange sekvenser der jeg ikke helt klarer å la meg engasjere.  Et eksempel er der han sitter og ser på baskettballkamper og lytter til klassisk musikk.  Og det er også en del som mangler, bl a det nåværende forholdet til moren. Hvorfor brøt mammadalten med sin mor under dramatiske omstendigheter. Og hva med stefaren. Selv om det er helt greit at noe overlates til min fantasi som leser hadde dette vært vitalt å få vite litt om pga karakteren til forteller. Jeg har ikke helt med meg alltid hva forfatteren vil med sin fortelling. Når da også denne romanen har lange setninger og avsnitt, så blir for mye av romanen rett og slett for kjedelig for meg. Og det ble for mange løse tråder. Jeg gikk lei og hoppet til og med over noen sider på slutten for å bli ferdig med romanen.