«Vi
som hatet Amerika» er overskriften til et innlegg i A-magasinet 9. november
2012 skrevet av forfatteren Vetle Lid Larsen. Og han skriver; «Vi vokste opp med fortellingen om USA som
den ondes stedfortreder på jorda. «
Jeg
har aldri hatet USA. Men jeg må vel innrømme at jeg har oppfattet amerikanerne
som overfladiske og dobbeltmoralske. Uten å kjenne en eneste amerikaner. Eller
å ha vært der. Så da kan man jo lure på hva som har påvirket meg til denne
trangsyntheten. Det er mest mitt eget ansvar. Men at jeg har vært påvirket av norsk
media kan vel ikke utelukkes.
Da
jeg reiste til USA for første gang sommeren 2012 var det uten noen
forventninger. Men jeg ble utrolig positivt overrasket. Jeg trivdes hvert
sekund. Her er bilder fra Washington D.C Air and Space Museum.
Og
turen medvirket til at jeg ville vite mer om USA. Den første boken jeg leste høsten 2012 og har skrevet om i innlegget var:
USAs historie av Erling Bjøls
Men
jeg ønsket å lese mer. Og det var bakgrunnen for at jeg kjøpte boken Ole.O
Moen. Og hvem er han? De som ikke helt plasserer han vil nok kjenne han igjen
fra dette bildet:
Ole
O. Moen er professor i Nord-Amerika studier ved Universitetet
i Oslo. Og han har skrevet en
rekke bøker. Og en av dem er faktaboken USA-Annerledeslandet i en ny tid.
Boken
ble utgitt i 2009 og jeg kjøpte den høsten 2012. Og den har ligget halvlest i
bokhylla siden f å og årsaken til at jeg nå tok den frem og leste den skrev jeg
om i innlegget; En
smakebit fra "USA - Annerledeslandet i en ny tid"
Antall sider er 415, men fra side 373 og utover er det kun faktasider, forslag til tilleggslesning og register. Og nå har jeg lest den og kan med god samvittighet kjøpe boken han har skrevet om amerikanske presidenter.
Antall sider er 415, men fra side 373 og utover er det kun faktasider, forslag til tilleggslesning og register. Og nå har jeg lest den og kan med god samvittighet kjøpe boken han har skrevet om amerikanske presidenter.
Boken er oppdelt i 12
kapitaler med undertema, og er derfor veldig enkel å slå opp tematisk. I innledningen
skriver han at de fleste nordmenn mener at de kjenner «onkel Sam». Men, og noe
som var årsaken til at han skrev boken og at han håper at den kan gi en bedre
forståelse av dagens USA,:
«Men etter 30 år som
foreleser om amerikanske forhold- historie, politikk og kultur generelt- og som
kommentator om dette fagområdet i aviser, radio og fjernsyn, samt utstrakt
foredragsvirksomhet i ulike lag og organisasjoner, tør jeg påstå at den jevne
nordmanns generelle innsikt i amerikansk kultur og politikk er relativt
overflatisk. «
Som alle andre
faktabøker er det temaer som interesserte meg mindre. Men der er ingen tvil om
at denne boken favner mange områder og kan brukes som et oppslagsverk. Jeg vil
ikke anbefale å lese den på så kort tid som jeg har gjort. Men jeg ga meg selv «kniven
på strupen», og da ble det sånn. Og jeg er veldig glad for at jeg tok den frem og
leste den ferdig. Og jeg har lært en del, og mange "brikker er falt på plass".
Det siste kapitlet;
USAs tredje århundre: frykt håp og forandring?, et kapittel som jeg syntes var veldig
interessant; her skriver han innledningsvis med sin kunnskap om USA betrakter han
Bush II administrasjonen:
«som
det alvorligste – for ikke å si det mest tragiske- avvik fra amerikanske
idealer og ærbare tradisjoner, selv om tidligere administrasjoner ved sine
handlinger også har besudlet det selvbildet nasjonen liker å utstille som et
eksempel for andre land. Derfor får den forrige administrasjonen en
uforholdsmessig stor plass også i det avsluttende kapitlet.»
jeg har veldig mye familie og slekt i både USA og Canada og har derfor vokst opp med mennesker jeg kjente i Amerika. Det gjør vel at mitt blikk er mer påvirket av de menneskene jeg kjenner enn av mediene. Men mange av dem er rare da! Vi hadde besøk av to fra Texas for et år siden feks, og en må bare le av ting de tror om oss og om hvordan vi lever :-D
SvarSlettJa, Norge ses nok på som noe veldig sært av mange amerikanere. Men kanskje det ikke er så merkelig dersom vi ser på oss selv med "objektive" briller. Vi er også et lite land i verdenssammenheng. Og da er det kanskje ikke rart at det er det som er mest "ekstremt" med Norge de legger merke til. Og i tillegg er det store ulikheter innad i USA.
SlettJeg kunne godt tenke meg en tur til USA, men det har ikke blitt til ennå - og ingen umiddelbare planer heller. Det er jo et spennende land, og jeg leser en roman fra 1800-tallets USA som er interessant og forferdelig å tenke på kunne skje (slaveriet). Faktabøker som denne fungerer spesielt bra når man har eller skal reise til landet, greit å ha med seg i bagasjen? Jeg er glad det skjer endringer også over there :)
SvarSlettHan skriver at sørstatene kaller borgerkrigen "Krigen mellom statene" og "Krigen mellom brødre", og slaveri og rasespørsmål feies lett under teppet. Og de snakker mye om krigen som de kaller The War selv om USA etter det har deltatt i mange kriger. I nord derimot snakker man ikke mye om borgerkrigen. Og det viser hvor store forskjeller det er innad i USA. Og dette vil også påvirke de utenrikspolitiske beslutninger.
Slett