En smakebit fra "USA - Annerledeslandet i en ny tid" av Ole O. Moen

Nå er det kort tid til vi reiser over fjorden til Arena Larvik for å se den første håndballkampen mellom Larvik – Gyør i Champions League-finalen. Håper selvsagt Larvik vinner selv om det blir moro å se spilleren som spiller på Gyør og som jeg skrev om i dette innlegget, i aksjon:

• Gi aldri opp av Heidi Løke og Stig Aasvik

Derfor rekker jeg ikke å lese andres innlegg før senere i kveld/i morgen.

Min smakebit er fra en bok som jeg kjøpte i 2012 og som inntil i går kun hadde lest 129 sider av. Det er professor Ole O.Moens USA-Annerledeslandet i en ny tid. Her kan du lese hva Bokklubben som jeg kjøpte den gjennom skriver om boken.

Vil du lese flere smakebiter tilknyttet et innlegg i Mari's blogg Flukten fra virkeligheten, klikker du på bildet som kommer nå:

Årsaken til at jeg tok den frem igjen i går, er at jeg i forhandlinger med meg selv bestemte, at for at jeg skulle kunne ha samvittighet til å kjøpe to andre bøker om handler om USA, måtte jeg love meg selv å lese ferdig  boken til Moen. Men også for at jeg etterhvert skal ha samvittighet til å kjøpe en bok som Moen har skrevet og som skal være bedre enn den jeg leser nå, en bok om USA’s presidenter.

I går ble Geert Mak’s- USA en reise og John Steinbeck’s- Turen med Charlie bestilt, og nå er jeg kommet til side 200 i Moens bok.  Selv om han har masse kunnskap han deler med leserne, er boken litt vel kjedelig. Han kunne godt ha «spritet» den litt opp med f eks litt humor. Slik som min favorittforfatter Richard Herrman gjorde da han skrev sine bøker om engelsk historie.

Men noe komisk er det å finne; og her er en smakebit der han skriver om den såkalte filibustertaktikken (forhalingstaktikken ) som brukes i Senatet:

«I de senere år er taktikken blitt brukt av senatorer

fra begge partier, hovedsakelig av mindretallspartiet i

opposisjon til presidenten og særlig for å søke å hindre

utnevnelser av føderale dommere de ikke bifaller.

Poenget er å forhindre realitetsvotering over et lovforslag

ved å holde maratoninnlegg og snakke uavbrutt i timevis.

Rekorden har vel Senator Strom Thurmond fra South Carolina

(som døde den 26. juni 2003 i en alder av 100 år etter

48 år i Senatet) som i opposisjon t i l president Eisenhowers

meget moderate forslag i 1957 til den første borgerrettighetloven

på over 80 år talte uten stans i 24 timer og 18 minutter

Han brukte visstnok en stor del av taletiden til å sitere fra landets telefonkataloger.

Og da striden omkring lovforslag for utvidede borgerrettigheter hardnet seg ytterligere til på 1960-tallet, skal han ha sittet timevis i Senatets

badstue for å bli uttørret, slik at han ikke skulle behøve å

avbryte sin tale for å gå på toalettet.»