Emma og Uno- visst var det kjærlighet av Märta Tikkanen

Første gangen jeg hørte om den dokumentariske romanen Emma og Uno – visst var det kjærlighet skrevet av Märta Tikkanen, var da jeg så forfatteren bli intervjuet om boken av Siss Vik i Bokprogrammet i 2012.

Romanen ble utgitt i 2010 og første gang på norsk av Gyldendal forlag i 2012. Utgaven jeg har kjøpt og har lest ble utgitt av Bokklubben i 2013. Og er på 262 sider.

Det er noe eget å lese romaner som er basert på et "levd" liv. Da jeg begynte lese var jeg helt overgitt over naiviteten til Emma og egoismen til Uno. Selv om handlingen foregår 100 år tilbake. Men etterhvert som jeg leste boken forstår jeg begge bedre. Og når jeg var ferdig er det bare å si; Emma må ha hatt enormt mye kjærlighet i seg. Både til Uno, men ikke minst til barna. Hvor mye kjærlighet det var i Uno er jeg mer usikker på. Han var ”en mann av sin tid”, det er 100% sikkert.

Bokens hovedpersoner er mormoren og morfaren til  Märta Tikkanen, Emma Sjödahl og Uno Stadius. Boken baserer seg på dagbøker, brev mv.  Men i romanen får en også et innblikk i finsk historie. Revolusjon, verdenskrig og borgerkrig.

Emma og Uno gifter seg i 1896, noen uker før Emma fyller 19 år. Hun er vakker, livlig, godt likt og vil bli lærerinne. Og kommer fra den rike Överby gård. Uno, folkehøyskolebestyreren, er 26 år og har ”skutt gullfuglen”. Etter seks år er hun alene tilbake på gården med fem barn og den sjette på veg. Og etter det oppdrar hun dem mer eller mindre alene. Og morsarven er borte. Til familiens store fortvilelse.

Uno er glad for å få ro fra barneflokken. Og "kvinnfolksutring". Til å igangsette stadig nye prosjekt. Han er på foredragsturneer i Sverige og Norge og ivrer for ”saken” som er frigjøring og etablering av folkehøyskoler. Når ting ikke går rette vegen, er det alltid andre som har skylden. Hans økonomi er svært dårlig. Og han kan derfor ikke bidra stort overfor familien. Han er populær, men mange motarbeider hans ideer. Forut for sin tid som hans tanker og ideer er.

Emma er prisgitt faren som har stor omsorg for Emma og barna. Fra det året hun flytter tilbake til Överby har hun hele tiden et håp at familien kan samles. Men Uno har ikke tid eller økonomi til et felles hjem. I 1913 er skilsmissen et faktum. Da er Emma flyttet til Helsingfors for at barna skal få utdannelse. Og hun har alltid barnas ve og vel i tankene og er en fantastisk mor. Som alle føler en stor kjærlighet for.

Jeg kunne skrevet så mye om denne boka. Om Emma og Uno. Barna. Og andre som denne boka omfatter. Og hvordan alt dette ender. Om forfatterens tanker. Har notert ned mye. Men jeg lar det være med dette. Les boka – dette er en historie jeg er veldig glad jeg har fått lese. Og aldri så lite rørt da jeg la fra meg boka. Det hadde jeg aldri trodd da jeg leste begynnelsen.