Only Time Will Tell av Jeffrey Archer

Romanen Only Time Will Tell (2011) skrevet av Jeffrey Archer er den første romanen i The Clifton Chronicles, en serie på fem bøker. Forfatteren har så langt utgitt tre bøker i serien. The Sins of the Father (2012) og Best Kept Secret (2013). Ingen av bøkene er så vidt jeg vet utgitt på norsk. Å lese Only Time Will Tell var en positiv opplevelse.

 

Om forfatteren jf Store norske leksikon:

«Jeffrey Archer, britisk forfatter, konservativt medlem av Parlamentet 1969–74. Han trakk seg pga. et mislykket forretningsforetak, og skrev en bestselger basert på denne erfaringen, Not a Penny More, Not a Penny Less (1975). Han vendte tilbake til politikken og var viseformann i partiet 1985–86, men trakk seg igjen etter presseoppslag om en sex-skandale. Saken ble ikke oppklart, og Archer vant et injuriesøksmål. I 2000 stilte han som konservativ borgermesterkandidat i London, men trakk seg da det kom ut at han hadde betalt en venn for å vitne falsk i 1987. Kort etter ble han tiltalt for dette og idømt fengselsstraff. Han ble løslatt i 2003, og skrev om fengselsoppholdet i A Prison Diary (3 bind, 2002–04). Archer har skrevet en rekke populære spenningsromaner, bl.a. Kane and Abel (1979), First Among Equals (1984), A Twist in the Tale (1988), Honour Among Thieves (1993), The Fourth Estate (1996), Sons of Fortune (2003), False Impression (2006) og A Prisoner of Birth (2008). Noen av bøkene er filmatisert for fjernsyn, og flere er oversatt til norsk.»

Only Time Will Tell er den første boken jeg har lest skrevet av Jeffrey Archer, og det var helt tilfeldig at jeg kom over serien; se eget innlegg under Boken på vent.

Vi er i Bristol i 1920. Harry Clifton skal begynne på skolen, Merrywood Elementary.  Han bor sammen med moren Maisie og besteforeldrene. Og onkel Stan som jobber på Barrington Shipping Line, lasting og lossing av skip. Og Harry vil heller være der enn å gå på skolen. Han skal bli havnearbeider (docker) som hans far også var. Arthur Clifton. Som alle forteller ble drept under 1. verdenskrig. Men Harry forstår at der er noe mer, som de voksne ikke vil snakke om. Heller ikke Stan som var en god kamerat av Arthur.

En hemmelighet til som bare moren, bestemoren og Hugo Barrington, administrerende direktør på Barrington Shipping Line og sønn til Sir Walther Barrington kjenner til, er at det er mulighet for at Harry er sønn til Hugo. Dersom dette er tilfelle og det oppdages kan Harry være rettmessig arving til firmaet. Og ikke Giles Barrington.

Harry skulker skolen. Men Harry har en vakker stemme som oppdages da han tas inn i kirkekoret. Og da må han kunne lese og skrive. Det viser seg at Harry har en så vakker stemme at han får stipend og får tilbud om å studere ved St. Bede. Maisie, som ikke kan lese og skrive og vil det beste for sønnen, og andre gode hjelpere, bidrar til at Harry klarer opptaksprøven og kommer inn ved skolen. En av de gode hjelperne er gamle Jack Tar som er dekorert med Victoria Cross etter sin innsats i 1. verdenskrig.

På St. Bede starter  Giles Barrington samtidig med Harry og de blir gode venner. Men det er ikke problemfritt. Spesielt ikke for Hugo Barrington. Som i tillegg til at han kan være Harrys far også kjenner til og er ansvarlig for Arthur Cliftons død. For Arthur ble ikke drept under krigen. Og det er det mange som kjenner til.

I den første boken følger vi Harry frem til første verdenskrig begynner og han har fått beskjed om at han er kommet inn på Oxford. Men før den tid har det vært mange hendelser som har satt sine spor hos Harry. Og hos familie, venner og fiender.

Jeffrey Archer skriver bra og dette er en god historie. Lettlest, selv for meg som ikke er en kløpper i å lese engelske bøker. Og en forrykende slutt som bare gjør at jeg må lese neste bok. Boken er delt opp slik at hendelsene fortelles med øynene til hovedpersonene. På den måten settes «puslespillet» sammen.

Skulle jeg ha noe å utsette på boken, er det at noen av hendelsene blir unødvendig gjentatt beskrevet. F eks synes jeg at historien sett fra Emma Barringtons ståsted kunne vært utelatt. Istedenfor kunne onkel Stan vært tatt mer med i handlingen. I tillegg synes jeg at noe blir fremstilt for svart-hvitt. Hugo Barrington f eks fremstilles som en ond person og pålegges for mye skyld for at hemmeligheten om at han kan være Harry’s far ikke blir kjent. Men jeg vil ikke skriver mer detaljert om dette fordi det vil røpe handlingen for mye for den som vil lese boken.

Til slutt et lite utdrag fra boken - en samtale mellom Harry og Old Jack Tar: 

 

"'Mr Barrington doesn't like me,' said Harry, taking

Old Jack by surprise.

'What makes you say that?'

'He treats me differently from the other boys at St

Bede's. It's as if I'm not good enough to be a friend of

his son.'

'You're going to have to face that problem all your

life, Harry,' said Old Jack. 'The English are the biggest

snobs on earth, and most of the time without reason. The

lesser the talent, the bigger the snob, in my experience.

It's the only way the so-called upper classes can hope too

survive. Be warned, my boy, they don't care for upstarts

like you who barge into their club without an invitation.”