«Sigrid er en eminent
brevskriver, spill levende og overdådig sjenerøs i sin ærlighet. For den som er
interessert i Sigrid Undset, er det ikke mye «sløseri». Det er ikke noe småprat
og heller ikke mange høflige forespørsler til mottakeren. Det er som om hun
bruker mottakeren som dagbok. Hun skriver stort sett bare om seg selv og det
som interesserer henne.
Hvordan kan det ha vært å motta
det ene lange brevet etter det andre? Lange monologer om Sigrid Undset selv og
hennes barn, hennes hverdag, hennes liv og lesning og meninger og stemninger,
Har det tæret på, sånn som et menneske som snakker for mye, kjør det? Ikke for
meg, som sitter og leser på 100 års avstand. Hun stiger opp fra brevene i all
sin valkyrieaktighet, til tider primitiv, til tider råsterk som få, til tider
sliten inn til marg og bein. Men alltid viljefast. Alltid ærlig.
Men stopp nå litt. Er det sant?»
Jeg husker ikke når jeg første gang leste en bok skrevet av
Sigrid Undset. Eller den første gangen jeg leste en bok der Sigrid Undset var
tema. Det er etterhvert blitt mange. Sigrid Undset slutter aldri å fascinere meg. Og nå har jeg lest enda
en bok om henne.
Boken til Ida Jessen Jeg vil så jeg tilfeldig blant
nye bøker på biblioteket. Den har tilleggstittelen En forfatters portrett av
Sigrid Undset. Fantastisk fint at det
fortsatt skrives bøker om Undset. Boken ble utgitt i 2024 og på norsk i 2026.
Det er mye jeg husker fra tidligere bøker. Men alle som
skriver om Undset har sin egen vinkling. Det har også Ida Jessen. Ida Jessen stiller en del kritiske spørsmål
som jeg ikke kan huske at andre som har skrevet om Undset har stilt. Her er en
smakebit til fra boken:
«Hun var en del av et kull med
lovende debutanter. Herman Wildenvey, Olav Duun, Johan Falkberget og Kristian
Elster. Hun meldte seg inn i Forfatterforeningen. Hun vakte oppsikt. Hun var
ung og pen og talentfull og helt sin egen. Her er en skildring av henne fra en
forfattermiddag i desember 1907, blikket tilhører den tre år yngre Wildenvey:
«Hun satt og røkte små sigarer, en storladen, rank og statelig skikkelse, fem
og tyve år kanskje. Det falt meg ikke inn at hun var annet enn en moderne
velorientert ung dame, selvstendigheten selv. Hennes store mørke blikk søkte
rundt hele rekken av hoder rundt bordet, hun så ut som hun i all likegyldighet
satt og gjorde kritikkbetonte iakttakelser. 'Det er Sigrid Undset,' sa Barbra
Ring. 'Hun skal være fenomenal. Gunnar Heiberg har anbefalt hennes første roman
til Aschehoug.»3»
Forlagets omtale av boken:
«Ida Jessen gir liv til Sigrid
Undset (1882–1949) i en biografisk roman som skildrer en kvinne fanget mellom
plikter og lengsler. Undset ønsket alt: å skrive, å elske lidenskapelig, å få
en stor familie, å engasjere seg politisk og å leve med troen som drivkraft.
Men ekteskapet brøt sammen, familien gikk i oppløsning, og det som først føltes
som et kall til morsrollen ble en lenke.
Midt i smerten og tapet fant
Undset styrke i skrivingen. Hun skrev seg ut av livets mørke rom og inn i
verdenslitteraturen, noe som kulminerte med Nobelprisen i 1928.
Jessen – selv en anerkjent
forfatter som gjerne gir stemme til kvinners erfaringer, går tett på Undsets
dramatiske liv som hustru, mor, debattant og kunstner. Hun undersøker de
kontroversielle valgene Undset tok, og stiller spørsmålene bare en forfatter kan
stille en annen: hvordan livet og litteraturen uunngåelig flettes sammen, også
der hvor selv forfatteren ikke kjenner hele sannheten.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar