Nattefokk av Johan Theorin - høy puls uten trening

Dagsrevy-tid tirsdag ettermiddag. Alene hjemme noen timer. Ferdig med å registrere innlegg på Beathes blogg Boken på vent. Perfekt tidspunkt til å lese krimboka Nattefokk ferdig – ca 150 sider igjen. Trodde jeg…

Ute er det mørkt. Tåka er tjukk som grøt. Begynner å lese. Spenningen stiger. Igjen. Hører en lyd. Er ytterdøra låst? Nei. Døra låses. Forsetter å lese. Hundene begynner å knurre. Bjeffe. Er det noen der ute i mørket? Står det noen ute i mørket og tåka og ser inn på meg. Jeg ser ikke annet enn mørket og litt lys fra gatelykta. Tar en pause igjen får roe ned pelsdottene.  Fortsetter. Båtene i Oslofjorden sender ut signaler i tåka. Tåkelurene  uler i ett kjør. Nei, dette ble for spennende. Legger vekk boka. Lesingen må utsettes. Hvordan kunne jeg tro at jeg kunne lese den på et sånt tidspunkt.

Sånn har det vært fra side 1 i Nattefokk av Johan Theorin.  Ufattelig spennende. Enda mer spennende enn Skumringstimen. Kan ikke huske sist en bok har fanget meg slik. Skremt meg slik. Lokket meg til å lese videre. Av og til skjer det ting som gjør at jeg slapper av. Men så er spenningen der igjen, det prikker i hele kroppen. Pause, pause – dette holder jeg ikke ut! Men nå er jeg ferdig; og det var verdt alle timene i spenning.

Johan Theorin er født i 1965. Han har tilbrakt alle sine sommerferier på Øland. Nattefokk er den andre i en serie på fire romaner.

Hva Nattefokk omhandler? Jo, Katrine og Joakim Westin flytter fra Stockholm til Øland sammen med barna Livia og Gabriel. De har kjøpt en Åludden Gård, tre hundre meter fra stranden og med Østersjøen rett ut. Gården har i tidligere tider vært brukt til fyrmesterbolig, men har stått tom i mange år. De starter oppussing av den gamle boligen. Etterhvert får vi vite at det ikke bare er ønske om å komme seg av storbyen som har gjort at familien har forlatt storbyen. Så skjer det tragiske at Katrine blir funnet død nede ved tvillingfyrene som nå er automatisert og det ene kun lyser den natten før noen skal dø.

Gårdens historie er skrevet ned av Katrines mor,Mirja Rambe, som bodde sammen med sin mor på gården da hun var barn. Det første vi får vite og det boken starter med, er at da gården ble bygd i 1846, forliste et tysk frakteskip med tømmer ved Åludden. Likene etter skipet fløt på land og det samme gjorde tømmeret som etterhvert ble brukt til å bygge gården. Men mye annet har skjedd på gården, som har ført til at man har observert spøkelser på gården som nekter å forsvinne. Låven står der med sin historie. Det er vinter og mørkt, og om vinteren kommer nattefokket som bringer med seg uhygge. Vi blir kjent med den unge politikvinnen Tilda og slektningen Gerlof. Gerlof som vi også møtte i Skumringstimen. Og mange flere. Og bare for å få sagt det; boken handler ikke bare om spøkelser. Her skjer mange andre ting. Ikke bare på gården.

Skal du vite mer; les boka. For egen del må jeg ta en pause før jeg leser neste roman Blodleie. På grunn av at jeg ikke klarer å ha et slikt spenningsnivå over for lang tid. Kan ikke tro at Blodleie mer spennende enn det jeg opplevde Nattefokk. Uansett, jeg er forberedt. Det får komme det som kommer….jeg må lese neste bok og neste etter det….