Det fine som flyter forbi av Ida Løkås

Det er skrevet og sagt mye fint om debutromanen til Ida Løkås Det fine som flyter forbi. Romanen ble utgitt i 2012 på Schibsted forlag og er på 187 sider.



 Les Schibsteds beskrivelse av romanen.

 Boka starter med avsnittet nedenfor som tok pusten av meg; det var som hun beskrev hvordan jeg går og venter på at et punkt i livet mitt skal endre seg:

"Ingenting skjer. Og da mener jeg ingenting. Dagene glir forbi, sakte, som om de trekker på tunge lodd. Drar seg ut og legger igjen et slimete sneglespor. Viserne på klokka tikker saktere enn vanlig, og jeg venter. Venter på at jeg skal klare å bevege meg mot noe nytt. Men uansett hvor hardt jeg prøver, står jeg stille. Sålene er som nedsunket i nylagt, seig asfalt. Klamrer seg til bakken. Jeg forestiller meg den brente osen som stiger opp fra skoene mine. Stanken av ubevegelighet, lukta av at ingenting skjer. "

Jamie som er fortellerstemmen bor i Little Venice i London. Snart 14 år. Handlingen starter to uker inn i skoleferien. Ingenting skjer starter boken med. Men denne sommeren er det mye som skjer. Og ingenting av det kunne han forutse.

I Little Venice er det en kanal. Vannet er lysbrunt som kloakk. Husbåtene som ligger langs kanalen på "denne siden" er de styggeste, ser ut som om de er grodd fast. "Jeg tror ikke noen ville valgt å bo på vår side. Det er ikke akkurat det beste området, for å si det sånn".

Charlie, bor i samme blokk som Jamie og er kompis denne sommeren. I blokka bor også Mr Allen som i følge Charlie signaliserer at han er pedofil ved brillene han bruker. Når Jamie stiller spørsmål ved dette ryktet sier Charlie; "Hva er du? Støtteforingen for pedofile? "

Jamie sitter ofte på en benk ved kanalen og tegner. "Folk flest har ikke en dritt. Ikke vi heller. Men papir og blyanter er billig, derfor tegner jeg." Det er slik han blir kjent med Mr Allen.

Jamie ser ingen hensikt med skolen. Kun ubrukelig informasjon som siste skoledag siver ut av han igjen, og han vedder på at når alt er borte vil han veie mindre. Han ser ikke på seg selv som dum. Kan få gode karakterer dersom han vil. Men hva er vitsen? I fremtiden ser han han seg selv jobbe i en bar. Det er moren hans et bevis nok på.

Jamie bor sammen med sin mor. "Hun sitter ved kjøkkenbordet ikledd en løs, rosa hettegenser. Det blonde håret er trukket stramt tilbake sånn at de mørke røttene ligger som en glorie rundt pannen." Moren har to jobber. På en kafe om dagen og på en pub om kvelden. Nesten ikke hjemme. Hater alt som heter matlaging. Ser ikke ut til å bekymre seg mye for at kostholdet til Jamie er cornflakes. Heller ikke at hanrøyker. Faren som forlot dem da Jamie var to år snakker moren lite om. Men lyspunktet at de har et godt og varmt forhold seg imellom.

Det å være så mye hjemme alene er for Jamie som å være "i et museum etter stengetid". Men det blir enda verre da Tommy, morens nye kjæreste, begynner å sove over og etterhvert flytter inn. "Ansiktet hans minner meg om en hunderase jeg ikke husker navnet på, men ser ut som om den har sprunget på en vegg." Tommys inntreden i livet hans er som å være med i Big Brother. Alt Jamie gjør «filmes» og strider imot «reglementet».

Jamie blir denne sommerferien kjent med Ariel på nitten år. Som han blir betatt av. "Her sitter jeg i senga til Ariel. Nå skulle Charlie ha sett meg. Aldri i verden om han kommer til å tro meg. Bare tanken på at hun har ligget akkurat her, uten klær, er opphissende. Jeg må konsentrere meg veldig hardt om døde babyer og gamle kjerringer for å ikke få stivas."

Jeg er enig i at Det fine som flyter forbi er en "perle" av roman. Omslaget er vakkert. Tittelen likeså. Språket er godt. Alt flyter så lett. Den beskriver et miljø som er troverdig. Fra en 14 årings ståsted. Et miljø jeg kjenner igjen fra nyhetssendinger og engelske krimserier. Forfatteren fortaper seg ikke i detaljer om f eks fortiden til persongalleriet. Vi får vite det som er viktig for handlingen. Resten overlates til leserens fantasi. Jeg mener at dette er en roman som kan brukes i skolesammenheng for analyse og diskusjon.

En liten "pussighet" til slutt. Historien om den lille bjørnen Paddington kjenner mange til. I en av bøkene, Paddington på bokstavjakt, er han i Little Venice sammen med Herr Gruber. Litt mer lystigere og fargerikt miljø enn der Jamie befinner seg. Kanskje det er på den "andre siden"? Er det den blå broen? Er gutten som er følger etter dem Jamie tro?