Det e dett
Det e ikkje tungt å bære
Det e lett
Ta det ned dæ, det tar nesten ikkje plass
Du kan legge det i veska som et pass…
Det er første vers i sangen Håpet på den nye CD'n til Kari Bremnes Og så kom resten av livet. Og den passer fint til befolkningen i Iran. For det må være mennesker som bærer på mye håp.
Jeg lånte og leste Ebadis bok for mange år siden. Kom til å tenke på den da jeg tirsdag denne uka kunne lese i Aftenposten at USA øker presset på Iran ved å sette i verk nye sanksjoner.
Iran våkner tegner et bilde av hvordan det er å leve i Iran. Ebadi forteller her om sin oppvekst i Teheran, sin utdannelse og sin suksess som Irans mest fremtredende kvinnelige jurist. Hun forteller om idealene til den islamske revolusjonen i 1979, og sin dype frustrasjon over den veien Iran har gått under det ekstreme prestestyret.
Videre
om vestens store feilgrep ved å tillate amerikanske og britiske oljeinteresser å
presse ut Muhammad Mossadeq i 1953, som av de voksne ble ansett å være en
landsfader og nasjonalhelt, og så sette inn sjahen. Videre om den etterfølgende
frihetskampen for å få bort eneherskeren som var uten støtte i folket, og som endte med at
landet ble overtatt av ekstremistiske islamister. Ekstremister hun har kjempet
mot, på egnes og andres vegne. Som har satt henne i fengsel og på dødsliste.
En bok fra en "innsider" med hjertet for landet sitt som har gitt meg mer innsikt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar