Summen av dagene (La suma de los días) av Isabel Allende - en smakebit på søndag

Er ferdig med dagens første økt med hundelufting. En av Danmarks-båtene seilte innover Oslofjorden som en dronning. Det er for meg noe majestetisk over store skip.

Men nok «småpludring» om hunder og skip og til saken som er En smakebit på søndag på bokbloggen til Mari. Trykk på bildet nedenfor så kan du lese Mari’s og andres smakebiter:

 

Hadde egentlig tenkt å gi en smakebit fra En overflødig kvinne (An unnecessary Woman) av Rabih Alameddine som jeg leser nå og skrev om i innlegget En overflødig kvinne - Boken på vent. Men jeg klarer ikke å finne en smakebit som rettferdiggjør boka som jeg er blitt så begeistret for uten å skrive side opp og side ned. Det komiske er at jeg måtte lese 2/3 før jeg fant ut at forfatteren er en mann. Selv om det står «han» om forfatteren. Det kommer et innlegg når jeg er ferdig.

Jeg har aldri vært i tvil om at Isabel Allende var en «hun». Dama er født i 1942 – flott er hun fortsatt. Måtte legge til et bilde av henne til slutt i innlegget.

Smakebiten er fra Summen av dagene (La suma de los días). En selvbiografisk roman om livet etter at Isabel Allendes datter Paula er død. Den ble utgitt i 2007 og i boka henvender Allende seg til Paula. Allende ga ut romanen Paula i 1994 som omhandler den dødssyke datteren Paula.

Jeg kjøpte Summen av dagene gjennom Bokklubben og husker ikke nøyaktig når jeg leste den, tror det kan være i 2010. Kom til å tenke på den da jeg skrev innlegget Maya. En bok jeg likte godt. Allende er jo så full av liv og det kommer frem i boka.

Dagblader: Melodramatisk, frodig og litt småpludrende livsrapport. Like fascinerende som en såpeserie. 

Jeg ser ikke på såpeserier lengre.  Den siste må vel være Falcon Crest, så jeg har kanskje et dårlig grunnlag å uttale meg på. Men jeg synes ikke boka var som en såpeserie. En såpeserie er for meg noe jeg ser på og så glemmer jeg innholdet rett etterpå. Jeg har ikke glemt innholdet i Summen av dagene.

Aftenposten; I overdrivelsens navn .

Hadde jeg leste denne omtalen før jeg kjøpte boka, så hadde jeg neppe kjøpt og lest den. Bra at jeg ikke gjorde det.

Anmelder i Aftenposten skriver;

«Historien om da kortvokste Allende bar OL-flagget bak høyreiste Sophia Loren under åpningen av vinterlekene i Torino, er kun ett eksempel på flere selvopptatte likegyldigheter.»

Allende innrømmer at hun er uforbederlig forfengelig.  Men boken handler om så mye mer enn Allendes forfengelighet.  Men siden dette kapittelet med overskriften Fire minutters berømmelse omtales slik, her er en smakebit fra Allendes  møte med Sofia Loren: