Det var et innlegg på Berit
sin bokblogg som førte meg til bloggen Beathes
bokhylle første gang. Mitt første innlegg i Boken på vent var Bok på
vent - " grugleder meg til å lese "Sommerboken"
Og det var
et lykketreff for «mursteinen» jeg har på vent. Nå er det større sannsynlighet for at jeg leser den ferdig. Beathes og andre sine bøker på
vent finner du ved å trykke på bildet nedenfor. Her finner du også
«oppskriften» på hvordan du kan linke et innlegg om en bok du har på vent.
Julen 2009
ønsket jeg meg og fikk Churchill av Roy Jenkins utgitt i 2009 på forlaget
Historie & Kultur. For anledningen er det Happy på 4,5 kg inkl pels som
poserer sammen boken på 1000 (tusen!) sider og som veier 1,7 kg. Hvorfor ikke
dele den på to bøker? Happy var veldig uvillig til å bli tatt bilde av. Ble
beordret opp i stolen. Er det fordi boken er omgitt av
en aura pga min skuffelse over boken og meg selv tro…
Jeg er
fasinert av Winston Churchill og leste i 2009 en annen biografi om han som
jeg lånte på biblioteket. Dokumentarprogram og filmatiseringer av hans liv og
virke har jeg sett mange av.
«Dette er
et mesterverk av en biografi» jf Andrew Roberts, Sunday Telegraph står det på
bokens omslag. Men biografien har så langt skuffet meg. Og det er leeeenge
siden jeg har lest i den. Er kommet til side 343 og årstallet 1917. På bokomslaget står det bl a:
«Churchill er en usedvanlig
kunnskapsrik og velskrevet biografi som også er humoristisk og preget av skarp
intelligens.»
Kunnskapsrik
og preget av skarp intelligens, det er den. Velskrevet? Tja, jeg sliter veldig
med å få flyten. Laaange setninger innimellom som jeg må lese om og om igjen.
Humoristisk? Den humoren kan jeg ikke huske så mye av. Men det kan skyldes at
forfatteren og jeg har ulik humor. At jeg ikke finner frem til den intelligente
humoren. Eller at jeg sliter med språket.
Men nå
kommer jeg til hvorfor Boken på vent er et lykketreff for mursteinen. Jeg måtte
sette meg ned og tenke; hvor var det jeg leste om boken første gang som gjorde
til at jeg ønsket meg den? Det må vel ha
vært i Aftenposten? Og riktig; nå husker
jeg bokomtalen når jeg leser den,
Der står det bl a at «Etter hvert som handlingen skrider
frem, blir den lettere å følge.» Nå ble jeg virkelig lettet! Det var det ekstra puffet jeg behøvde for å ta
den frem igjen. Jeg liker ikke å gi opp. Men jeg begynner ikke på nytt- aldri!
Om oversettelsen står noe som viser at jeg ikke er helt på
«bærtur «når jeg sliter med språket:
«I sin oversettelse har Kirsti Vogt vist for stor respekt for
originalversjonen og litt for ofte oversatt bokstavelig ord for ord. Resultatet
er stundom et noe kronglete norsk. Tidsnød? Ordets menn som Churchill og
Jenkins fortjener å bli gjengitt med den språklige finesse i behold.»
Jeg liekr også å lese biografier. Spent på hva du synes om denne.:)
SvarSlettUt ifra det jeg leste i Aftenposten er det et håp at jeg liker den bedre etterhvert.
SlettHar ikke lest så mange biografier om noen,det er en sjanger jeg har mye å gå på. Spent på hva du syntes om den når den er lest ferdig. Så fin vofsen var!
SvarSlettJa, hun er søt. Og litt bortskjemt pga det. Ja, jeg er også spent på hvordan den utvikler seg. Men det kan virke som det er håp. Jeg liker ikke å gi opp bøker. Ihvertfall ikke denne som jeg hadde så store forventninger til.
SlettOi! Dette er da imponerende! Leser ikke så ofte biografier, og særlig ikke av den størrelsen! Churchills samlede verker står i bokhylla vår, 12 bøker trykket i norsk utgave i 1948. Jeg har ikke lest dem! Tror heller ikke det kommer til å skje.
SvarSlettFor å si det slik; ved å ønske meg den gapte jeg over for mye. Jeg burde ha lest mer i bokomtalen. Det er mye om engelsk politikk. Detaljer. Men samtidig er det noe med det når man kommer i mål og ha klart det. Jeg liker utfordringer. Og denne er virkelig en utfordring for meg. 12 bøker om han. Vel, det prosjektet hadde jeg ikke begitt meg inn på. Tror jeg da....
SvarSlett