Maya av Isabel Allende - En smakebit på søndag

Den første søndagen i et nytt år og tid for En smakebit på søndag på bokbloggen til Mari: Flukten fra virkeligheten.  

Jeg har flyttet bokrelatert stoff fra bloggen Sofilie.blogg.no. Og det har vært litt strevsomt å bli kjent med en ny plattform. Det er som å bytte jobb, nye rutiner osv og man tenker i begynnelsen, hvorfor gjorde jeg nå dette!  Men det går seg vel til. Bl at får jeg så store mellomrom mellom avsnitt, og det kommer kanskje av et jeg skriver innlegget i Word og kopierer det inn i bloggen. Fikk heller ikke til å legge en link til Mari's blogg inn i bildet overfor.

Den 21. desember 2012 kl 10 kom jeg hjem fra en langsom «reise» sammen med Isabell Allendes Maya til øya Chiloe’ i Chile, til Berkeley i California og til Las Vegas. Langsom med vilje for å få med meg alle detaljer.

Før jeg leste Maya har jeg lest Paula og det er for mange år siden. En bok jeg har tenkt å lese igjen. Og så har jeg lest Summen av dagene for kort tid siden. Og den likte jeg veeeeldig godt.

Maya Nidal, 19 år, sendes til Chiloe’ av sin bestemor Nini (Nidia Vidal) og Snøhvit (Mike O’Kelly), en venn av Nini. I den hensikt at Maya skal komme unna sin kriminelle fortid og sitt rusproblem. På Chiloe’ skal hun bo sammen med Manuel Arias som er 70 år. Hun skal ikke ha tilgang til alkohol, narkotika, e-post eller telefon.

Det er Maya som er fortellerstemmen og boken veksler mellom nåtid og fortid.  Fra møtet med Manuel:

«Morn. Jeg er forfulgt av FBI, Interpol og en kriminell mafia, ramset jeg opp for å forebygge misforståelser- Gratulerer, sa han.  Jeg har ikke drept noen, og skal jeg være ærlig, tror jeg ikke de tar seg bryet til å lete etter meg i denne ytterste avkroken. –Takk. «

Nini emigrerte i 1974 fra Chile til Toronto, Canada, sammen med sønnen Andy (Andre’s Vidal) etter at hennes mann Felipe Vidal ble drept da det ble innført diktatur i Chile. I Canada ble Nini, som ikke ville ta imot almisser, «sjåfør med bjørneskinnslue»; «Det var den minst egnede jobben min Nini kunne ha fått, for om hun er en elendig sjåfør var hun verre da».

I jobben som sjåfør blir Nini kjent med Popo (Paul Ditson II), en afroamerikansk astronom som underviser ved University of California i Berkeley. Han er i Toronto og foreleser. De forelsker seg, og Nini og Andy reiser med Popo til Berkeley. Nini og Popo gifter seg.

Faren til Maya er Andy. Andy er flyver og har vært fraværende i Mayas liv. Lapplandsprinsessen som Maya kaller moren Marta Otter, var en dansk flyvertinne som overlot Maya til Nini og Popo da Maya var nyfødt.  Maya bor sammen med bestemor Nini og Popo i det «magiske kråkeslottet». Og alt går bra helt til Popo, klippen i Mayas liv, dør:

«Popo - sånn som jeg savner han! Han var en stor, sterk, treg, blid bjørn, med varme som fra en kakkelovn, lukt av tobakk og eau de cologne, mørk stemme og tellurisk latter, med digre never til å støtte meg»--- «Lov meg at du alltid vil være like glad i deg, Maya, sa han ofte, og jeg lovte det uten helt å vite hva det rare utsagnet skulle bety.»

Nini går i oppløsning etter at Popo dør og Maya havner etter hvert på skråplanet. Etter hvert havner hun i Las Vegas der hun lever et hardt liv til Nini og Snøhvit tar affære og sender henne til Chiloe’.

På «reisen» i Las Vegas likte jeg meg ikke selv om det var veldig spennende.  Kan ikke si at det gir meg lyst til å reise dit «live».  Det samme inntrykket jeg fikk av byen etter å ha sett Leaving Las Vegas med Nicolas Cage for en del år tilbake. Men desto bedre var «oppholdet» på øya Chiloe’. «Chiloe’ er ikke noe for mennesker som har det travelt.»

Dette ble litt mye, men dere forstår sikkert at jeg likte boken. Jeg lo mye. Til  slutt har jeg lyst til å vise til side 33 i boka - sier litt om romanpersonen Nini, et fyrverkeri av en dame - kunne tenkt med en venn som henne - Maya forteller: