Blacklands av Belinda Bauer

Krimromanen Blacklands (original og norsk tittel) ble utgitt i 2010. Romanen var Belinda Bauers debutroman som hun ble tildelt den britiske kriminalforfatterforening Crime Writers' Associations Gold Dagger-pris for beste kriminalroman i 2010.

Belinda Bauer er oppvokst i England og Sør Afrika. Hun bor i Wales og er forhenværende journalist og manusforfatter. I 2011 ga hun ut Mørke dager (Darkside) og i 2012 Finders Keepers som kommer ut på norsk i mars 2013.  

Jeg har tidligere gitt en smakebit fra boken i innlegget En smakebit på søndag fra Blacklands

Til slutt i boken skriver forfatteren at Blacklands var aldri ment som en krimroman, det skulle være en roman om en gutt og bestemorens hans. Men dette endret hun på etter å ha sett et program med moren til et barn som var blitt myrdet for lenge siden. Hun begynte da å tenke på hvilken påvirkning forbrytelser som Averys får, hvordan de berører mennesker i mange år, kanskje hele liv – kanskje i generasjoner fremover.

Den pedofile Arnold Avery sitter i fengsel, livstidsdømt for seriemord på småbarn. Han er flyttet fra et fengsel i Cardiff til et fengsel i Dartmoor. Han har bestemt seg for og blir etterhvert en mønsterfange i håp om å slippe ut. Men leseren forstår at han verken ønsker å bli eller er blitt rehabilitert. Målet hans er å slippe ut av fengsel etter soning. Men så mottar han et brev fra Steven Lamb.

12 år gamle Steven bor i Exmoor i Devon, nærmere bestemt landsbyen Shipcott. Her bor han sammen med moren Lettie, lillebroren Davey og mormoren som han kaller Besta.

Besta ble stakkars Mrs. Peters etter at sønnen Billy (William Peters) forsvant for atten år siden. Den siste som så han var Mr. Jacoby i kiosken. Mrs. Peters gjør ikke annet enn å vente på Billy. Og fjortenårige Lettie mistet en mor og en bror den dagen han forsvant. Billy er aldri blitt funnet. Men etter at man fant spor hos Avery, og man finner mange barnelik nedgravd i myra som Avery siktes for å ha bortført og drept, er det grunn til å anta at han også har drept Billy.

Steven har gravd i mange år i myra. Håpet er å finne Billy slik at ting forandrer seg hjemme.  At Besta ville slutte å stå ved vinduet og vente. Håpet er også at hun vil begynne å legge merke til Davey og Steven, ikke bare slik det er i dag; på en gemen og hånlig måte. Og det vil kanskje gjøre til at Besta og mamma vil bli snillere mot hverandre.

Steven bestemmer seg for å skrive et brev til Avery og spørre hvor han har gravd ned Billy. Uten at de andre vet om det. Ikke engang kameraten Lewis, som vet om Stevens graving, får vite om brevene. For å slippe unna sensuren i fengslet må korrespondansen foregå i kodeform. Og dette gjør at moren, som oppdager brevene Steven mottar, tror at avsender er en jente.....

Jeg ønsker ikke avsløre mer av handlingen. Romanen er slik det står på omslaget; original, rystende og stemningsfull. Men den er ikke mer dyster enn det er å beskrive en familie som lider under å ha mistet et barn man antar er drept av en seriemorder og aldri funnet. Og som leser er mitt inderlige håp at Steven kan få sitt ønske oppfylt.

I 2010 var jeg på en reise i Cornwall. Det ble bestemt at vi skulle reise via Dartmoor istedenfor å kjøre motorveien. Utrolig landskap med hestene som beitet i langs veien. Guiden pekte ut fengslet som lå der som en svart koloss. Her er to enkle bilder jeg knipset; hestene fikk jeg dessverre ingen bilder av.