Da
vi besøkte Arlington æresgravlund sommeren 2012, var det ikke antall
gravsteiner som gjorde størst inntrykk. Heller ikke John F. Kennedys gravsted
med den evige flamme. Eller den ukjente soldats grav, vaktskiftet og den utrolige
utsikten over Washington.
Det
var å lese fødselsår og dødsår på gravsteinene, hvor mange unge mennesker som
går med i en krig. Ungdommer som nettopp hadde startet livet.
Inger
Hagerup har skrevet et dikt som hun kalte Gravlund;
og bildene er fra i sommer. Den lille spurven symboliserte hvor fredfullt det
var der til tross for alle menneskene som var på besøk. Flaggene var på halv stang
på grunn av kinomassakren i Colorado.
Alt er stille i dette land
av blomster og kors og støtter.
Strengt i profil står den store mann
med marmorsøyle til føtter.
Hender som folder seg fromt og smukt
over "Elsket og savnet."
Og duen på evig stivnet flukt
bort fra det glemte navnet.
av blomster og kors og støtter.
Strengt i profil står den store mann
med marmorsøyle til føtter.
Hender som folder seg fromt og smukt
over "Elsket og savnet."
Og duen på evig stivnet flukt
bort fra det glemte navnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar