En smakebit på søndag: 1964 av Ragnar Hovland

Hver søndag er det på Mari’s blogg Flukten fra virkeligheten mulig å lenke et innlegg der en gir en smakebit fra en bok. I dag er min smakebit fra en roman skrevet av en norsk forfatter som er et nytt bekjentskap for meg. Dette til tross for at han har skrevet mange bøker. Vil du lese flere smakebiter på bloggen til Mari trykker du på bildet nedenfor

Min smakebit er fra romanen 1964 av Ragnar Hovland.

På lørdag ble jeg ferdig med og skrev et innlegg om den første boken jeg leste av han: Ei vinterreise av Ragnar Hovland

Boken 1964 som ble utgitt i 2006 beskrives bl a slik på forlaget Samlaget :

«Som vanlig bevegar Hovland seg mellom ulike populærkulturelle fenomen som musikk og film i ein forrykande oppvekstroman som overgår det meste. Boka tek pulsen på året.

Hovudpersonen i romanen er blitt like gammal som Bert Bobsey, den eldste Bobsey-tvillingen. Rundt han og familien skjer det dramatiske og kvardagslege ting, mystiske sekter gjer seg gjeldande, verda blir som ny, og draumar blandar seg med røyndommen. Sommaren 1964 blir den lengste i manns minne, brått skjer eit uforklarleg dødsfall, og mangt tyder på at året 1964 aldri skal ta slutt.»

Etter at jeg er ferdig med Mørke Dager av Belinda Bauer, er det romanen til Hovland som skal leses.  Jeg gleder meg. Ikke minst pga av at i en av anmeldelsene som det er referert til hos forlaget,  står det; "Ragnar Hovland er kanskje en av Norges aller mest internasjonale forfattere ... Til tider er dette en le-så-man-grinerbok."

Her er første side i boken:

Eg er no like gammal som Bert Bobsey, den mørkhåra

Bobsey-tvillingen. Men vi liknar ikkje på kvarandre.
Mor mi står i døra i grøn kjole og i eit spesielt lys og seier
at vi skal ete kvelds. Bror min, som er seks år og så vidt
begynt på skulen, eitt år for tidleg, sit alt ved bordet. Søster
mi, som snart er femten, sit der også. Ho som alltid ser
ut som ho skulle ha vore ein heilt annan stad, og skulle ha
vore der for lenge sidan. Radioen står på. Det er ganske
mørkt ute, og det snør som i ei eventyrbok der bleike og
tynnkledde ungar er ute og det er ingen stad som vil ta
imot dei.

Far min er ikkje der. Han er nesten aldri der. Berre ein

skugge sit på plassen hans.

Bror min ser på meg, og eg fryktar det verste.

- Det er noko grunnleggjande feil med Bobsey-bøkene,

seier han.

- Trudde ikkje du las slikt, seier eg.

- Bert og Nan, seier bror min. - Og Freddy og Flossy.

Dei er heilt like på omslaget. Alt tyder på at dei er einegga
tvillingpar.

- Er dei ikkje det, da? seier eg.

Bror min smiler det triste smilet sitt som eg av og til

blir ganske lei av.

- Umuleg, seier han. - Einegga tvillingar er alltid av same kjønn.