Stille natt av Ragnar Hovland

Romanen Stille natt av Ragnar Hovland ble utgitt på forlaget Samlaget i 2011 og er på 224 sider. Lånte boken av biblioteket og leste den ferdig i dag.

Les forlagets presentasjon av boken.

Eg, fortellerstemmen, er forfatter med skrivesperre. Han bor alene etter at kona Aslaug flyttet ifra han. Ingen barn. Han har fire brødre. De to yngste har han ingen kontakt med. Den yngste «broren min» fikk et sammenbrudd da han begynte å studere og er uføretrygdet. Sitter i leiligheten og ser på engelske TV serier. Broren «nummer tre» har mistet advokatbevillingen sin og er på motorsykkeltur.

Boken startet med at eg reiser til det steder han vokste opp, Nes.  Her møter vi Thomas i Dalen, som vi også møtte i Ei Vinterreise. Og eg møter en kvinne han kjente som barn og har et forhold til henne. Og dette er bare et av forholdene han har som vi kan lese om.

Dette er den romanen av Hovland jeg har likt minst. Jeg har tidligere skrevet om romanene Ei vinterreise og 1964, og de falt mer i smak enn denne. På bokomslaget står det at Stille natt er en stor og vakker roman om «kjærleik, tap og mørke familiehemmeligheter». Etter min smak er dette for store ord om romanen. Noen morsomme sekvenser var det, men ikke til å oppveie sekvenser der jeg kjedet meg. Er rett og slett glad den var kort og at jeg kan levere den tilbake. Selv om Hovland skriver godt, ble jeg skuffet over handlingen. Kanskje han også hadde skrivesperre da han skrev den.....