Boken innledes med setningen "Vi kom til New York med fire stappfulle kofferter og to tomme hjerter".
Erik, fortellerstemmen, er forfatter og Winnie er billedkunstner. Ekteparet flytter fra Europa til New York der de flytter inn i en leilighet i Carmine Street, Greenwich Village. De er blitt fremmede for hverandre etter at datterens Sarah ble bortført for sytten måneder siden. Fra kjøkkenvinduet så Erik at hun ble med en mann inn i en bil. Etter dette er det ingen spor etter henne.
Etter
at Sarah forsvant forsøkte Winnie å begå selvmord og var lenge innlagt på
psykiatrisk institusjon. Det er Winnies forslag at de skal flytte til New York.
Erik finner et bibliotek der han forsøker å skrive. Winnie forsøker å male på
hemsen i den lille loftsleiligheten. Winnie har en historie før de møttes. Hun har
fortalt Erik at hun mistet tidligere ektefelle og barn i en trafikkulykke.
Så
begynner Winnie å forandre seg. Hun sier at noe er skjedd og at hun forstår at
Sarah lever. Erik lurer på om kan være på vei til å bli syk igjen. Han
konfronterer henne med at han har sett henne flere steder i byen. Noe Winnie nekter
for. Hun ber etter hvert om en uke til å fortelle han hvorfor.
I
vår verden der det er mange treffpunkter for mennesker som ikke har kjennskap
til hverandres fortid, hvor enkelt kan det ikke være å skjule ting i fortiden for hverandre.
Ikke minst mennesker som er oppvokst i ulike land. Det var en tanke som slo meg
når jeg leste boken.
Boken
er ingen typisk kriminalroman. Uten at
dette hadde vært nevnt på omslaget, kunne jeg like gjerne av bokens begynnelse
fått det innrykk at dette var en roman om to mennesker som sakte men sikkert
mister kontakten på grunn av en tragisk hendelse. Men så lenge Sarahs forsvinning
er uoppklart, ligger spenningen og håpet hos meg som leser om at de finner
Sarah. Skulle jeg ønsket meg noe, er at det hadde vært litt mere spenning
tidligere i boka. Et eller flere spenningspunkter som vi møter litt senere. Men
det kan være at jeg er et utålmodig menneske. For egentlig liker jeg ikke bøker
som er for spennende.
Heldige Håkan Nesser bodde to år i New York. Jeg har kun vært der en gang, noen dager sommeren 2012. Allikevel har jeg gjennom flere romaner fått beskrevet steder vi var på turen. Carmine Street ligger ikke så veldig langt fra Tribeca/Canal Street der vi bodde og vi var sikkert i Carmine Street på våre gåturer uten at jeg tenkte så mye på det. George Washington Bridge er nevnt flere steder i boken. Den kjørte vi under da vi var på båttur på Manhattan. Under er bilder fra Tribeca og broen som ble tatt f å.
Fin og ærleg omtale, og kjekt å sjå "ekte" bilete frå New York! Eg er enig med deg i at ein saknar spenning i starten av boka. Dette er vel den "svakaste" boka eg har lest av Nesser.
SvarSlettGodt å høre at jeg har mer å glede meg til. Har tenkt å lese mer av han.
SvarSlettDenne lånte jeg på biblioteket i dag i lydbok. Håper jeg liker den.:)
SvarSlettDette var en fin bok, syntes jeg :-) Den var anderledes og midt inni forstod jeg ikke hvordan boken skulle kunne fortsette fortellingen. Da ble jo slutten enda mer brilliant :-)
SvarSlett