1964 av Ragnar Hovland

Første feberfrie dag på en uke etter en «heftig» forkjølelse. En uke der jeg skulle ha lest bøker og gått på ski. Og tatt masse bilder av fjellheimen som er på det vakreste. Istedenfor ble det senga og Paracet-tåke på Skeikampen for meg. Men sånn er livet.

Men jeg fikk da lest ferdig boka 1964 til Ragnar Hovland. Utgitt i 2006 og er på 221 sider. Boken ble lånt av biblioteket.

Les hva forlaget Samlaget skriver om 1964. Du kan også lese mitt innlegg om den første boken jeg leste av forfatteren i innlegget Ein vinterreise av Ragnar Hovland.

I forordet skriver Hovland at romanen 1964 hadde han virkelig lyst til å skrive. Og det er en roman som foregår i 1964 da han var 12 år, men at dette ikke betyr at den er selvbiografisk.

Fortellerstemmen «eg» er 12 år og bor sammen med familien som er mor, far, en uredd og intelligent lillebror på seks år og storesøster som snart er 15 og er like ved å «fly» ut av hjemmet. Hun oppholder seg for det meste er på rommet sitt og spiller musikk.  Far ser de sjelden, han reiser rundt og selger bibler. Men det er nok også andre ting som interesserer far får vi etterhvert vite.

Vi får kjennskap til små og store hendelser i bygda og i livet til 12 åringen «eg» i året 1964.  Vi blir «kjent « med kameratene «prestesonen» og Erling. Og andre i bygda, også en del bygdeorginaler. Judit flytter til bygda, en jente med foreldre som er medlem i en sekt, og bringer noe nytt inn i livet til «eg». Små og store «drama» i livet til «eg» og i bydesamfunnet utspiller seg. Herunder at mor må reise bort en periode pga «nervane» (husmorferie).  

Jeg hadde forventninger etter å ha lest om boka og de ble innfridde. Og Ragnar Hovland har fått en ny «fan» i meg; det er helt sikkert. Jeg har lest høyt fra boka og til og med fått tenåringer til å le. Ikke verst i den tida der en underholdes 24/7.